Undersøkelsen som InFact har utført forVGviser at 41,4 prosent av de spurte ikke sympatiserer med lærerne som streiker, mens 45 prosent svarer at de har sympati med dem. De resterende 13,6 prosent som deltok i undersøkelsen, er usikre på hvor de står i saken.

Partene i konflikten står steilt mot hverandre, og før helgen mislyktes kommunenes organisasjon KS og lærernes fagforeninger med å finne en løsning. Lærerorganisasjonene har svart med å ta ut flere medlemmer i streik og dermed omfatter aksjonene 7.800 fra og med torsdag neste uke. Det skjer samtidig med at skoleåret sparkes i gang, og elever på alle trinn, unntatt førsteklassingene, vil merke følgene.

Kostbart

Ironisk nok sparer arbeidsgiverne penger på streiken, fordi de slipper å betale lønn. Til gjengjeld er aksjonene en stor utgiftspost for forbundene. Den største organisasjonen, Utdanningsforbundet, må ut med 200 millioner kroner i måneden til lærerne som har lagt ned arbeidet.

– Utdanningsforbundet har som hovedprinsipp at medlemmer som tas ut i streik får utbetalt streikebidrag. Streikebidrag er skattefritt og skal i prinsippet dekke medlemmenes nettolønn, sier pressesjef Nina Hultin i Utdanningsforbundet til Dagens Næringsliv.

Dersom enda flere lærere blir tatt ut i streik, vil kostnadene stige tilsvarende.

Utdanningsforbundets egenkapital utgjør mer enn 1 milliard kroner, men mye er bundet i blant annet kontoreiendom og kurssted. Streikekassen utgjorde ved nyttår 733 millioner kroner.

I tillegg til Utdanningsforbundet, har også medlemmer i Norsk Lektorlag (NL), Skolenes landsforbund (SL) og Musikernes Fellesorganisasjon (MF) lagt ned arbeidet.

Utmattet

Et kjernepunkt i konflikten er arbeidstidsordninger, men lærerne har også uttrykt at dette er et oppgjør om tillit og lærernes arbeidsvilkår mer generelt.

En forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning kan bidra til å kaste mer lys over hva som ligger bak lærernes misnøye. Rapporten, som er omtalt i Aftenposten, viser at nesten hver femte lærer vurderer å forlate yrket.

Hovedårsaken er utmattelse på grunn av tidspress. Lærerne blir pålagt mange oppgaver på kort tid i tillegg til undervisningen, slik som møteaktivitet og en overveldende mengde dokumentasjon og papirarbeid, ifølge professor og seniorforsker Einar Skaalvik.

– Debatten om arbeidstidsbestemmelser forutsetter at lærerne skal være på skolen gjennom hele arbeidsdagen. Mange lærere vil da ikke greie å utnytte tiden effektivt. De må ha en pause mellom undervisningen og forberedelsene, sier, som sammen med Sidsel Skaalvik står bak NTNU-rapporten.

Rapporten viser samtidig at tre av fire lærere trives godt i jobben. For dem er elevkontakt og undervisning trivselsfaktorer.