— Dette er en streng dom. Det sier forsvareren til familiefaren som er dømt til fire års fengsel for å ha tvangsgiftet datteren og bortført henne til Irak.

Aktor i saken, Sidsel Wam Nilssen, er fornøyd med tingrettens dom som hun betegner som grundig.

Glad for å bli trodd

– Jeg er glad for at fornærmede er blitt trodd av retten og at påtalemyndighetens bevis i saken holdt til domfellelse, sier hun.

Dette er andre gang at en far blir dømt for tvangsgifting i Norge. Tidligere er en far og en bror dømt til fengsel i henholdsvis to og et halvt år og to år i en sak som gikk helt til Høyesterett.

Lever i skjul

Straffeutmålingen på fire års fengsel er i tråd med aktors påstand.

— Dette er en streng dom, men jeg kan ikke si nå om vi kommer til å anke, sier farens forsvarer, advokat Dagfinn Hodt.

Strafferammen for tvangsgifting er seks års fengsel.

Faren er også dømt til å betale datteren 200.000 kroner i oppreisning. Datteren var 14 år gammel da hun ble tvangsgiftet med sin fetter i Irak i 2004.

En slektning av familiefaren er dømt til åtte måneders fengsel for å ha medvirket til å bortføre jenta fra barnevernets omsorg i Norge til Irak.

Datteren, som kom med familien til Norge i 2003, frykter at faren skal drepe henne. I dag lever hun i skjul på hemmelig adresse, og hennes bistandsadvokat, Monica Lindbeck, ser ikke bort fra at hun må gjøre det resten av livet, til tross for mandagens seier i tingretten.

Bortført

Retten mener jentas far bestemte seg for å gifte bort datteren da han fikk vite at hun var i ferd med å utvikle et forhold til en kurdisk gutt i Norge.

Datteren må ha fryktet at hun kunne bli giftet bort sommeren 2004, for ved skoleslutt i 2004 skrev hun under en egenerklæring på skolen om at hun ikke ønsket å gifte seg og at hun ønsket å fortsette på skolen i Norge når den startet igjen på høsten. Deretter dro hun til Irak med sin far der hun ble tvangsgiftet med sin fetter. Retten mener det er påfallende at giftermålet skjedde uten at stemoren og søsknene var til stede.

I retten har faren hevdet at datteren giftet seg frivillig. Retten mener imidlertid det er bevist at datteren ikke ville ha giftet seg med sin fetter dersom ikke faren og omgivelsene hadde presset henne til det.

Forlovelse

Etter at datteren kom tilbake til skolestart i Norge, rømte hun fra foreldrene og barnevernet overtok omsorgen for henne. Retten mener det er bevist at faren og hans slektning senere bortførte datteren fra barnevernet og til ektemannen i Irak. Her skulle ekteskapet fullbyrdes ved at de to skulle bo sammen og ha seksuell omgang.

I samlivet ble datteren utsatt for vold fra sin mann, og hun valgte å skille seg etter halvannet år.

Faren har i retten hevdet at ekteskapsinngåelsen i 2004 bare var en forlovelse, men det er ikke retten enig i. I dommen pekes det på at ekteskapsinngåelsen tilfredsstilte alle formkravene i irakisk rett. «Ekteskapet var gyldig etter irakisk rett, hadde økonomiske konsekvenser og forpliktet partene til å tre inn i et samliv», heter det i dommen.