AGNETHE WEISSER

— Nordmenn ønsker ikke at noen skal bestemme hva de skal tro på. De vil være frie i sin religiøsitet, sier cand. polit. Marianne Nilsen. I forbindelse med sin masteroppgave ved psykologisk institutt ved NTNU har hun gjort et pionerarbeid når det gjelder nordmenns religiøse oppfatninger og praksis, og sett på hvilken betydning religionen har for den psykiske velværen.

— Bare 20 prosent sier religionen er viktig i livet deres. Kontrasten er stor til USA, der 89 prosent tror på Gud og 80 prosent synes religionen er viktig. Hvis du er religiøs i USA, er du sterkt knyttet til et kirkesamfunn. Du deltar i aktiviteter, sender barna på søndagsskole og kan be åpent sammen med andre. Vår måte å utøve religionen på mindre sosial, sier Nilsen.

Minoritetene tror mest

For nordmenn kan godt be, sånn helt for selv og av og til. Og det ser ut som om mange føler seg religiøse - uten at de ønsker å ha noe med kirken å gjøre.

Nesten to tredjedeler gir uttrykk for at kirken står dem fjernt. De synes kristne organisasjoner har for mange restriksjoner overfor til medlemmene sine, de har vanskelig for å akseptere en del av kirkens holdninger og de bryr seg lite om det som skjer der.

Det sterkeste religiøse engasjementet fant Nilsen blant dem som tilhører minoritetskirkesamfunn i Norge - for eksempel Frikirken, Den romersk-katolske kirke, Baptistkirken og islam. Her gir medlemmene uttrykk for en sterkere gudstro, de ber mer og de tror oftere på mirakler og på at Gud beskytter dem så de ikke blir utsatt for ulykker. Medlemmene i andre kirke- og trossamfunn enn statskirken er også mer engasjert i kirken sin.

Åndelige kvinner

Men uansett kirkemedlemskap - de som er mest tilbøyelig til å ha mystiske, åndelige opplevelser - er kvinner med høyere utdannelse. Det kan være en intens kontakt med Gud, en følelse av å «miste seg selv» eller en fredfylt tistand både følelsesmessig og tankemessig.

— Det er ikke sikkert disse opplevelsene bare er religiøse. Kanskje er det også snakk om erfaringer i forbindelse med meditasjon, sier Nilsen. Hun ønsker å forske videre på åndelige opplevelser.

Hele prosjektet hennes startet ut fra nysgjerrighet.

— Selv har jeg ingen religiøs oppdragelse. Men jeg tok noen kurs ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Der møtte jeg en veldig fremmed kultur. Den sterke, absolutte troen forundret og fascinerte meg, forteller hun.

Få leser Bibelen

Hennes resultater viser at religiøsiteten har liten betydning for hvordan vi har det med oss selv. Også de som ikke tror på Gud, finner mening og mål med livet. Det eneste som gir utslag, er det Nilsen kaller hjemmereligiøsitet. Resultatene tyder på større eksistensielt velvære hos dem som praktiserer religion i hjemmet. Det kan være bønn eller lesing av skriften. Det siste gjør nordmenn svært lite - bare fire prosent oppgir at de daglig leser i Bibelen. Men spørsmålet inkluderer også samtaler om moralske spørsmål - for eksempel ved middagsbordet.

— Derfor kan resultatene bety flere ting. Den positive påvirkningen kan komme at familiemedlemmene rett og slett snakker mer med hverandre og vesentlige spørsmål, sier Marianne Nilsen.

ADRESSEAVISEN/BERGENS TIDENDE