— Vi må skifte ut flere deler enn vi trodde. Derfor opprettholdes fartøyenes seilingsforbud en stund til, sier kommandør Geir Kilhus, sjef for maritime systemer i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO).

Han har håp om å få de to første av seks gjenværende minejaktfartøyer i operativ tjeneste igjen før påske. De øvrige fire vil det ta noe lengre tid med.

Problemfartøyer

Minerydderne har vært Sjøforsvarets største problemfartøyer siden de ble bygget for 10-12 år siden. Allerede før fartøyene ble overlevert, var det trøbbel med både styringssystem og vannjetene som driver med dem. På ett av fartøyene, KNM «Karmøy», gikk deler av skroget delvis i oppløsning under et utenlandsoppdrag.

Det toppet seg da KNM «Orkla» ble totalskadet i en dramatisk brann for to og et halvt år siden. Brannen oppsto i ett av løftevifterommene om bord. Søsterfartøyene ble umiddelbart tatt ut av bruk, og fikk først seilingstillatelsen tilbake etter at midlertidig brannsikringsutstyr var montert.

Minerydderne er bygget som katamaraner med plastskrog, og ble i sin tid betegnet som en revolusjon innenfor denne typen marinefartøyer. Løfteviftene regulerer hvor høyt fartøyet ska ligge i sjøen, og følgelig også hastigheten.

Produksjonsfeil

Da det på ny ble beordret driftsstans for noen uker siden, var det på grunn av slitasjeproblemer med løfteviftene på ett av fartøyene.

— Nærmere undersøkelser har avdekket både material- og produksjonsfeil ved viftene, sier kommandør Kilhus.

FLO mente først at fartøyene kunne komme i drift igjen allerede etter to uker. Det holdt ikke stikk.

— Nye deler er i produksjon, og vil bli satt inn fortløpende, sier Geir Kilhus.

— Ville det oppstått farlige situasjoner hvis feilen ikke hadde blitt oppdaget i tide?

— Det hadde neppe oppstått noen brannfare, men en mekanisk svikt ville ha påvirket fartøyenes fremdriftsmuligheter.

Overraskende bevegelser

I løpet av fartøyenes ti år lange levetid er det funnet og oppstått flere feil på minerydderne.

— Driftsavbruddene har vært flere enn vi liker. Det ser ut for å ha vært bevegelser i fartøyene som vi ikke fullt ut har vært klar over. Dette har gått ut over løfteviftesystemene, vedgår kommandør Geir Kilhus.

FLO er nå i dialog med leverandøren av fartøyene, Umoe Mandal, om hvem som skal betale ekstrautgiftene ved å utbedre disse siste feilene.

— Vi har en fornuftig dialog med dem. Umoe er på sin side også i samtaler med sine underleverandører. Noe av utgiftene vil gå som reklamasjonsarbeid, mens andre deler av kostnadene må belastes forsvarsbudsjettet, sier Kilhus.

Permanent brannsikring

Forsvarsdepartementet har nettopp godkjent planene for permanent brannsikring av løfteviftesystemene om bord i de seks gjenværende minerydderne som skal være i operativ tjeneste.

— Økonomiske midler er stilt til disposisjon, og utbedringene vil begynne i løpet av våren, sier sjefen for maritime systemer i Forsvarets Logistikkorganisasjon.