Medieviter og journalist Lena-Christin Kalle har i over ett år forsøkt å få innsyn i arkivmateriale fra Hovedøya interneringsleir for tyskerjenter. Dette var den største av cirka 40 slike leire som ble etablert for å internere norske kvinner som hadde hatt kontakt med tyske soldater under krigen.

I Riksarkivet finnes cirka 1.800 kort og sju arkivbokser med saksmapper om kvinner som var internert på Hovedøya i Oslofjorden. Riksarkivaren har avslått å gi Lena-Christin Kalle innsyn i dette materialet. Begrunnelsen er at det er tale om personopplysninger underlagt taushetsplikt. En klage til Kulturdepartementet har ikke ført fram.

— Må løftes frem

Lena-Christin Kalle sier til NTB at hvis hun hadde fått innsyn, ville arbeidet med filmen nå ha vært i gang. Foreløpig er prosjektet «lagt på is». Men hun arbeider fortsatt med å få innsyn i arkivmaterialet.

Hun mener at det ikke kan være riktig å holde tilbake «dokumenter om overgrep som den norske staten har begått».

— Behandlingen av disse kvinnene må bli løftet frem, sier hun.

14.000 kvinner

I en prosjektbeskrivelse viser Lena-Christin Kalle til forskning som tyder på at så mange som 14.000 kvinner kan ha vært internert i de statlige interneringsleirene, noen av kvinnene i opptil et halvt år. I leiren på Hovedøya var det 1100 innsatte, blir det opplyst.

Planen med filmen - en 50 minutters dokumentar - er å forsøke å vise hva som foregikk i interneringsleirene, hvordan livet fortonet seg for kvinnene, om det finnes eksempler på ukjente overgrep, og hvilke historier kvinnene kan fortelle.

I prosjektbeskrivelsen stilles også spørsmål om hvordan politikere i dag argumenterer for at det knapt finnes informasjon om leirene, og hvorfor kvinnene ble «dømt og straffet uten dom».

- Svært sensitivt

Riksarkivet begrunnelse for å nekte innsyn er at saksmappene inneholder «til dels svært sensitive personopplysninger om kvinnene». De kan ha svart på spørsmål om hvor mange ganger de har hatt samleie med tyskere, og det kan blant annet finnes opplysninger om veneriske sykdommer.

Kulturdepartementet har bedt Justisdepartementet gi svar på om Riksarkivaren, etter en bestemmelse i offentlighetsloven, i denne innsynssaken har plikt til å undersøke om taushetsplikten faller bort ved samtykke fra den som har krav på taushet.

Riksarkivarens og Kulturdepartementets argumenter for ikke å gjøre dette er at mange av kvinnene trolig ikke lenger er i live. «Å gi opplysninger til de registrertes pårørende om at en slik registrering finnes, vil i seg selv kunne være å anse som et brudd på taushetsplikt», skriver Kulturdepartementet.