Høsten 1993 arbeidet Arno Onarheim Staurset, som 26-åring, offshore for Aker Stord på Shells plattform Draugen. Ved arbeid på nattskift oppholdt han seg flere ganger innenfor et avsperret område på plattformen mens det pågikk kontroll med radioaktiv røntgenstråling. Resten av arbeiderne ble evakuert.

Han ble til slutt oppdaget av en kontrollør, men hendelsen ble aldri innrapportert som uønsket hendelse eller nestenulykke. Det er et klart brudd på bestemmelser og regelverk både fra Oljedirektoratet og Statens strålevern.

— Jeg var igjen på plattformen flere netter mens arbeidet pågikk. At radiografiarbeid holdt på i skaftet like under der jeg satt og i området rundt meg, var jeg klar over. Jeg fikk beskjed om å bli værende, og stolte på at informasjonen som ble gitt ikke utgjorde noen fare for meg.

Fikk kreft to år etter

To år etter stråleepisodene fikk han påvist benmargs-kreftsykdommen Essensiell Trombocytose. Sykdommen er svært sjelden blant unge mennesker under 40 år, og det forekommer statistisk sett mindre enn ett tilfelle årlig per 10 millioner innbyggere blant menn under 30 år.

— I ettertid har jeg vurdert det slik hen at personen som oppdaget meg, ikke våget å rapportere saken videre av frykt for å avsløre slurv eller senere represalier, sier Onarheim Staurset.

Han mener at manglende pliktig rapportering og uteblitt dokumentasjon fra Akers side, gjorde det vanskelig å bevise hvilke konsentrasjoner av stråling han hadde vært utsatt for i 1993.

I et vedtak ved Fylkestrygdekontoret i Oslo, fra 9. februar i år, får han nå status som yrkesskadet.

— Det har vært vanskelig å få yrkesskadeerstatning når bedriften motarbeider dette, sier Onarheim Staurset og legger ikke skjul på at han er lettet over avgjørelsen.

— For meg er det viktig å få slått fast at min sykdom blir definert som yrkesskade, og jeg er selvsagt glad for at Trygdeetaten nå legger seg på en linje der pasienten ikke blir skadelidende fordi arbeidsgivere ikke kan - eller vil - legge frem dokumentasjon de plikter.

Bitter på Aker Stord

Han er bitter på Aker Stord, som han føler har forsøkt å sannsynliggjøre at det ikke dreide seg om yrkesskade ved på generelt grunnlag å fremlegge oppfatninger som skulle tale mot.

— Jeg er skeptisk til at et firma har anledning til å filtrere bort sikkerhetsmessige eller skyldmessige problemstillinger fra rapporter, hovedsakelig fordi andre organer ikke får tilgang til vesentlig informasjon, sier Onarheim Staurset.

Han konstaterer at nullskadepolitikken til bedriftene, og bonusordningen knyttet til denne, har bidratt til å opprettholde lavere innrapportering - både av frykt og gevinst for den enkelte.

— I mange tilfeller er det for et stort firma langt viktigere å inneha en pen skadestatistikk, fremfor å etterfølge det faktiske regelverk. Dette bekreftes også igjennom en rapporter blant annet av Oljedirektoratet og oljeansattes forbund så sent som i 2003.

På grunn av den manglende rapporteringen på skadetidspunktet, fikk Staurset store problemer med å dokumentere hva som hadde skjedd. Verken Shell eller Aker Stord kunne redegjøre for faktiske strålingsdoser.

I 1995 satte han i gang med å kartlegge og innhente fakta, dokumentasjon og uttalelser fra både norske og utenlandske eksperter. 10 år etter var resultatet en rapport på nær 300 sider. På bakgrunn av dette arbeidet fikk han medhold for yrkesskadeerstatning hos Akers forsikringsselskap If i 2004.

— Vedtaket i Trygdeetaten har mindre økonomisk verdi. Slik sett var forsikringssaken for to år siden viktigst, men kampen mot arbeidsgivere som vil søke å skjule sine feil og spor er viktig. Jeg har tro på at denne avgjørelsen vil skape presedens, hvilket kan komme andre skadelidte til gode i senere og pågående saker, sier Staurset.

Aker Stord ønsker ikke å kommentere saken.

12 ÅRS KAMP FØRTE FREM: Det har tatt Arno Onarheim Staurset 12 år å få trygdeetaten til å akseptere skaden som yrkesskade. ARKIVFOTO: OVE A. OLDERKJÆR