Regjeringen har i flere år vært klar over at det var sikkerhetsproblemer i Regjeringskvartalet. En rekke rapporter og dokumenter peker på at sikkerheten ikke var tilfredsstillende i Regjeringskvartalet før terrorbomben eksploderte 22. juli, skriver Aftenposten.

  • 16. mars 2009 etterlyste Statsministerens kontor en status på hvordan det gikk med prosjektet "sikkerhet i Regjeringskvartalet", som da hadde pågått i en årrekke uten at alle tiltakene var på plass, blant annet stengning av Grubbegaten.
  • 25. august 2010: I en hemmeligstemplet rapport advarte Departementenes Servicesenter (DSS) mot flere mangler, og kom med en rekke anbefalinger.
  • 28. januar 2011: I brev til DSS påpekte Aasrud at planene for "egenbeskyttelse mot terror" måtte videreutvikles og ajourføres. Hun ga DSS ett års frist på å ordne opp.
  • 18. mai 2011: En rapport om DSS til alle departementene avslørte flere svakheter i "sikkerhetstilstanden".

Også Riksrevisjonen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i flere brev påpekt mangler ved hvordan sikkerheten i departementene ble ivaretatt.

Mange kritiske punkter

I de ulike brevene og rapportene ble det pekt på mange ulike problemer knyttet til sikkerheten, i tillegg til spørsmålet om stengning av Grubbegata:

  • For få på vakt og manglende vakthold.
  • Lett tilgang for uvedkommende og manglende sperring.
  • Ingen øvelser eller trening.
  • Manglende risiko— og sårbarhetsanalyser.
  • Svake rutiner for å melde fra om avvik og sikkerhetsbrudd.
  • Manglende varslingssystemer, for eksempel mobilvarsling.

I brev til DSS i oktober - tre måneder etter terrorangrepet - krevde Fornynings- og administrasjonsdepartementet at DSS kom opp med en plan hvor disse forholdene ble fulgt opp.

Flere årsaker

I flere av brevene skylder Fornyings- og administrasjonsdepartementet på at hele systemet gjorde det vanskelig å få på plass tiltak og sørge for å beskytte og forvalte Regjeringens kontorer. Selv om Aasrud hadde hovedansvaret, var det de enkelte departementene som leide sine lokaler.

"Vi vet at leietakers eksklusive leierett har kommet i konflikt med sikkerheten i Regjeringskvartalet", skrev departementet 18. desember 2009, og konkluderte med "det er ikke tilfredsstillende sikkerhet og effektiv arealutnyttelse i Regjeringskvartalet".

Aasrud: -Stiller krav

- I en rekke brev og rapporter de siste årene er det blitt slått fast at sikkerheten i regjeringskvartalet ikke var god nok. Hva har du gjort for å ivareta sikkerheten før 22. juli?

— FAD stiller i de årlige tildelingsbrev og i den løpende etatsstyringen krav om at DSS ivaretar sikkerheten for ansatte og besøkende og for driften av fellestjenestene i regjeringskvartalet. Departementet krever at DSS’ tjenester oppfyller sikkerhetslovens krav om å forhindre uønskede hendelser og uønsket tilgang til kritiske fellesfunksjoner. Ved vurderingen av hensiktsmessig sikkerhetsnivå, baserer FAD og DSS seg på trusselvurderinger som innhentes fra eksterne fagmiljøer. Sikringstiltakene gjennomføres basert på risiko, sannsynlig utfall, og mulige konsekvenser, svarer fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud i en e-post.

— Etter at jeg tiltrådte har vi hatt oppmerksomheten rettet mot å etablere en ny vaktsentral, på IKT-sikkerhet og på å ferdigstille de tiltakene som ble påpekt i rapporten fra 2004 om behovet for sikringstiltak i regjeringskvartalet, sier Aasrud.

- FAD har opplyst at ”de fleste” av politiets foreslåtte tiltak fra 2006 er fulgt opp. Hvor mange av tiltakene er ennå ikke på plass?

— Politiets rapport fra 2006 omhandler byggetrinn 6 i regjeringskvartalet (R6). I denne sammenheng kan jeg bekrefte at alle anbefalinger som ble gitt, er innarbeidet i byggeprosjektet. Når det gjelder rapporten fra 2004 om behov for sikring i regjeringskvartalet, så var de fleste gjennomført innen den 22.07. Av de få tiltak som gjenstod, var trafikkreguleringen av Grubbegata det viktigste. Å kommentere i detalj hvilke øvrige tiltak som gjenstod kan jeg av sikkerhetsmessige grunner ikke gjøre. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at arbeidene skulle ferdigstilles inneværende år, sier Aasrud.

Avviser kritikk

Avdelingsdirektør i sikkerhetstjenesteavdelingen i DSS Ole Peder Nordheim avviser at det grunn kritisere sikkerhetskulturen i Regjeringen forutfor 22. juli.

- Hvorfor hadde dere ikke sørget for å ajourføre planene for egenbeskyttelse av terror?

— Jeg vet ikke hvilket brev du her sikter til. Slik meg bekjent har det ikke kommet noe særskilt oppdrag fra statsråden på dette. Planen ”egenbeskyttelse mot terror” er en kontinuerlig prosess, dette er ikke et arbeid som har ligget brakk, sier avdelingsdirektør i sikkerhetstjenesteavdelingen i DSS .

— Jeg tar avstand for fremstillingen om at vi ikke har ajourførte planer. Vi blir aldri à jour på dette området. Det vi skal beskytte oss mot – terrortrusselen –er ikke statisk men utvikler seg løpende.

- En rapport om DSS til alle departementene 18. mai 2011 avslørte flere svakheter i "sikkerhetstilstanden"?

— Jeg kjenner ikke til noen rapport som avdekker svakheter i sikkerhetstilstanden utover IKT-området, sier Nordheim.

Må forbedre sikkerheten

Samtidig som både Aasrud og DSS fastholder at det ikke er grunn til å kritisere sikkerheten i Regjeringskvartalet før 22. juli, krevde Aasrud i et brev 25. oktober "forbedring av sikkerheten i vaktstyrken og resepsjonstjenesten".

"Vi har påpekt et felles ønske fra FAD, øvrige departementer og Departementenes servicesenter (DSS) om å heve sikkerhetsnivået", skriver departementet. DSS fikk klar beskjed om "å forbedre sikkerheten i vaktstyrken og resepsjonstjenesten med tanke på kompetanse, kvalitet, avklaring av arbeidsoppgaver, opplæring og trening og kapasitet".

FAD forlangte en samlet oversikt over etablerte tiltak og planlagte tiltak til 8. november 2011. - Viser ikke dette at sikkerhetsnivået ikke var godt nok før 22. juli?

— Jeg kjenner ikke til hvilken plan du her sikter til. Det er veldig mange formuleringer jeg her tar dels avstand fra. Jeg har aldri sagt at vi ikke trener nok. Vi har faste øvelser og trener innenfor vårt ansvarsområde, sier Nordheim.

— At vi var få på vakt er ikke noen konklusjon DSS har tatt. Vi kunne alltids ha gjort mer med flere personer, men jeg har aldri uttrykt at det var for få på vakt 22. juli.

— Det åpenbare for meg når det gjelder sikkerhet 22. juli er at det gikk en kommunal vei rett forbi høyblokken. I etterkant av 22. juli kan man kanskje si at man burde vurdert slike scenarioer sterkere, og kanskje sperret av området for trafikk, sier Nordheim. Han viser til at DSS rapporterer om sikkerhetsspørsmål til Aasrud to ganger i året, og at ekstraordinære hendelser følges opp direkte med sikkerhetslederne i departementene, men at "rutiner utviklse".

— Jeg vil ikke si at sikkerhetsnivået tillagt DSS ansvarsområde før 22. juli ikke var godt nok. Spørsmålet som er relevant å stille, er hvorfor vi fortsatt hadde åpne gater gjennom regjeringskvartalet, sier Nordheim.