• Det er nedslående at statsminister Erna Solberg er helt taus når kinesiske opposisjonelle blir arrestert i forkant av 25 årsdagen for massakren i Beijing, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Partilederne fra Bergen tørnet sammen i Stortingets spørretime onsdag. På tampen av timen trakk Lysbakken opp Kina-kortet igjen, tre uker etter Dalai Lamas besøk i Norge. Denne gangen gjelder det markeringen 4. juni. Da er det 25 år siden kinesiske myndigheter stormet studentdemonstrasjonen på den Himmelske Freds Plass, og et ukjent antall personer ble drept.

— Vi har mange muligheter til å markere Norges holdning, selv om vi for tiden ikke har en menneskerettsdialog med Kina, sier Lysbakken. Jeg mener den norske regjering bør protestere overfor Kinas ambassadør i Norge mot det som nå skjer i landet. Vi vet at myndigheten der for enhver pris vil unngå at den 4. juni blir markert. Derfor arresterer de personer som de mistenker kan planlegge å demonstrere for menneskerettigheten på den dagen.

Protesterte i 2009

SV-lederen viste til flere blogginnlegg, der både Høyre-leder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner protesterte høylytt da det samme skjedde i Kina i 2009, på 20-årsdagen for massakren. Men da var Høyre i opposisjon, og Arbeiderpartiet styrte norsk utenrikspolitikk.

— Vi er frustrert over å se at Norges regjering i dag ikke har andre verdier enn penger, når det gjelder vårt forhold til Kina, sier Lysbakken.

- Dypt bekymret

Statsminister Solberg sa hun er dypt bekymret over det som nå skjer i Kina. Men hun la til at Norge siden 2010 ikke har hatt noen dialog med Kina om menneskerettighetene.

— Det er beklagelig at vi ikke har noen dialog lenger. Vi er selvsagt opptatt av næringslivet, og Kina er viktig, de er en vetomakt i FN.

Solberg sa at når hun som statsminister står på Stortingets talerstol, som er Norges fremste talerstol, og sier hun er dypt bekymret over utviklingen i Kina, så er det er sterkt signal.

Da BT møtte henne i Vandrehallen etterpå, og spurte om Norge vil gjøre noe i anledning 4. juni, svarte hun:

— Vi får se hva vi gjør.