Det er først og fremst folk med betydelig formue som går hardere tider i møte. Det gjelder også næringsdrivende som både får utbytteskatt og økt formuesskatt.

Bare 8,1 milliarder kroner av et totalbudsjett på 670 milliarder er blitt omkalfatret av den nye regjeringen. Det tilsvarer 1,2 prosent av budsjettet.

Kommune-Norge jublet, de fagorganiserte likeså, og de fleste i skole— og omsorgssektoren applauderte da finansminister Kristin Halvorsen presenterte budsjettendringene i går formiddag.

Bevilgningene til internasjonalt bistandssamarbeid bærer et tydelig SV-stempel. Bevilgningene til FN-systemet øker kraftig, mens overføringene til Verdensbanken kuttes med 100 millioner kroner - 14 prosent.

Verdensbanken står sentralt i verdenssamfunnets arbeid med gjeldslette for de fattigste landene. Banken ledes av amerikaneren Paul Wolfowitz, tidligere en nær medarbeider av USAs president George W. Bush.

Brutte valgløfter - allerede

Kristin Halvorsen venter en beskjeden renteøkning til neste år, men bedyrer at budsjettet ikke vil nøre opp under noen renteøkning. De gode tidene vil fortsette. Økt bruk av oljeinntektene er ikke aktuelt.

Kristin Halvorsen fikk i går en forsmak på hva det vil si å bryte valgløfter, da hun ble konfrontert med løfter om makspriser, fattigdomsløfter, satsing på CO2-deponering og samferdsel.

Finansministerens svar var at regjeringen er fornøyd med det de fikk til på de tre ukene de hadde til rådighet.

— Vi trenger fire år på å oppfylle Soria Moria-erklæringen, sa hun.

Hun forsvarte en økning i skattefradraget for fagforeningskontingenter med at «det er en investering for lønnsoppgjøret».

Til Bergens Tidende sa hun at dette ble gjort for å etablere et gunstig klima foran lønnsforhandlingene til våren. Målet er et moderat lønnsoppgjør.

Frykter ryddesjau i 2009

Erna Solberg (H) og Lars Sponheim (V) frykter at de i 2009 må gå i gang med en oppvask og ryddesjau som kan bli krevende og ubehagelig for alle. Etter valget om fire år er de nemlig forberedt på at de igjen må overta regjeringsansvaret.

Solberg er bl.a. overbevist om at renten vil øke fordi de offentlige utgiftene vil presse økonomien mer enn det skattelettelsene har gjort.

— Så kan Kristin Halvorsen si hva hun vil om renten. Det er bare retorikk. Sannheten er at det norske folk vil oppleve en dobbeltsmell: i tillegg til renteøkningen kommer skatteskjerpelsen, sier Høyres leder i en kommentar til BT.

— Du må vel glede deg sammen med landets ordførere som jubler over å ha fått et skikkelig løft for kommuneøkonomien?

— De skal ikke glede seg for tidlig, for medaljen har en bakside, svarer både Solberg og Sponheim. De mener at pipen vil få en annen lyd når ordførerne oppdager at økte skatter fører til at arbeidsplasser forsvinner.

Forskningsbråk

Sponheim kaller budsjettet «kortsiktig», for på den ene siden er forskningsfondene tilgodesett med 25 milliarder kroner mindre enn Bondevik-regjeringen la opp til, og dessuten er budsjettet blottet for stimulanser som kan øke verdiskapningen, slik han ser det.

KrF-leder Dagfinn Høybråten er fremfor alt overrasket og provosert over at regjeringen svekker kontantstøtteordningen med rundt regnet 10 prosent:

— Det er et gedigent løftebrudd mot småbarnsforeldrene.

På samme måte som Solberg og Sponheim gir han regjeringen strykkarakter for den svake satsingen på forskning:

— Man kan virkelig undres på om regjeringen har vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket, for det er ubegripelig at det er foretatt så kraftige kutt, sier han.

Finansminister Kristin Halvorsens svar på kritikken er at overføringen til Forskningsfondet ikke har noe å si for hvor mye som faktisk vil bli tilført forskningsområdet i statsbudsjettet for 2007. Den reduserte overføringen til fondet for 2006 får ingen budsjettvirkning for neste år, påpeker hun.

VIL OVERTA: Høyres leder, Erna Solberg, er forberedt på omfattende oppvask og opprydding etter valget i 2009. Da gjør hun seg mentalt klar til å avløse Jens Stoltenberg. FOTO: HÅVARD BJELLAND