— Det har ikke vært mulig å konstatere systematisk forskjellsbehandling av innsatte, verken mellom fengsler eller regioner.

I en 30 sider lang rapport er dette Kriminalomsorgens svar på fangenes påstander om at de blir behandlet ulikt.

Rapporten var ment til intern bruk, men Bergens Tidende har fått tilgang til den.

- Bukken til havresekken

— En så viktig undersøkelse burde helt klart vært gjort av uavhengige. Dette er fullstendig bukken til havresekken, sier professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Mathiesen.

Mathiesen stiller seg svært undrende til at en så stor etat som Kriminalomsorgen skal klare å opptre så rettferdig og enhetlig som rapporten gir uttrykk for. Han viser til flere enkeltstående eksempler på at fanger blir forskjellsbehandlet.

— Tenk på hvor mange som er involvert når fanger skal vurderes, personer som helt sikkert har ulike preferanser. At det ikke skal gi seg systematiske utslag, virker veldig rart, sier Mathiesen.

Så hva skyldes det at en drapsmann fikk permisjon fra Stavanger fengsel to og et halvt år før det som er vanlig, mens en drapsdømt i Bergen måtte vente til dagen før ordinær permisjonstid? Hva er grunnen til at noen med lange dommer går rett inn i åpen soning, mens andre sitter i lukket fengsel til straffen nærmer seg slutten? Hvorfor får kun 13 prosent av fangene i region Nord avslag på prøveløslatelse, mens det samme tallet for region Vest er 34 prosent?

- Plass i fengsel avgjør

En 37 år gammel innsatt ved Bergen fengsel mener avgjørelsen om prøveløslatelse eller ikke, er vilkårlig og baserer seg på hvor mye plasskapasitet det til enhver tid er i fengselet.

— Hvis de trenger plass i arresten, blir man så å si kastet ut, sier han.

Mannen er vinningsforbryter på sin 19. dom. I Bergen fikk han avslag om prøveløslatelse fordi han var gjengangerkriminell. I Tromsø slapp de ham ut likevel.

— Jeg var jo like mye gjenganger da jeg sonet i Tromsø. Jeg tror det som avgjorde var at det var fullt i fengselet, sier han.

Kriminalomsorgens egengranskere har en annen oppfatning. De har gått gjennom haugevis av vedtak som dreier seg om økt frihetsgrad for fangene. Blant annet søknader om permisjon, overføring til åpen soning og prøveløslatelser er vurdert.

Store forskjeller

Arbeidsgruppen finner riktignok til dels store forskjeller, og stiller seg undrende til skjønnsutøvelsen i noen saker. Det er likevel lite selvkritikk å spore.

I 17 enkeltsaker som gjelder overføring av fanger fra Østlandet til andre fengsler, krangler fengslene om hvilken behandling det er rett å gi de innsatte.

Arbeidsgruppen siler ut åtte av sakene som «uegnede eksempler». I forhold til de ni sakene de står igjen med, sier de blant annet:

— Det synes svært vanskelig å treffe entydige konklusjoner i disse sakene. Det vi har funnet er ikke egnet til å konkludere med forskjellsbehandling fengslene og regionene imellom.

I en sammenligning av prøveløslatelser, forteller tallene dette: Alle fanger på lavt sikkerhetsnivå i Nord-Norge fikk innvilget prøveløslatelse. I region vest fikk hver fjerde fange avslag.

Arbeidsgruppen antar at forskjellen mellom regionene kan forklares med fengselsstruktur og geografisk avstand mellom fengslene - ikke forskjell i hvor liberale vurderingene er.

- Lov å behandle ulikt

Arild Dyngeland, fast forsvarer ved Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett, mistror ikke undersøkelsen i seg selv, men mener Kriminalomsorgen skulle hentet inn ekspertise utenfra.

— Det nytter ikke at Kriminalomsorgen selv både skal vurdere, finne sammenlikningsgrunnlag og konkludere i forhold til rettferdigheten i egne avgjørelser, sier han.

En annen profilert forsvarer i Bergen, Jørgen Riple, kommenterer undersøkelsen slik:

— Forskjellsbehandling skjer, men det er altfor enkelt å hevde at den er saklig begrunnet. Den oppfatningen forsvinner ikke ved at Kriminalomsorgen gransker seg selv.

Direktør for Kriminalomsorgen i region Vest, Per Sigurd Våge, føler seg trygg på at prinsippet om likebehandling for like tilfeller blir fulgt.

— Men vi finner jo svært ofte forskjeller som gir lovlig grunn til forskjellsbehandling, sier han.

- PLASSMANGEL AVGJØR: En 37 år gammel innsatt ved Bergen fengsel mener avgjørelsene om prøveløslatelse baserer seg på hvor mye plasskapasitet det til enhver tid er i fengslene. Mannen fikk løslatelse på prøve i Tromsø, men ikke i Bergen. - Begrunnelsen var at jeg var gjenganger. Men jeg var jo like mye det da jeg sonet i Tromsø, sier han.
Høvik, Tor