— Det er ikke bra for en ungdom å sitte 23 timer på cellen hver dag, sier en 18 år gammel gutt som Aftenposten møter i Oslo fengsel.

I seks uker har han sittet i varetekt på avdeling B, kalt "Bayeren", siktet for grove tyverier og diverse andre forhold. Han blir luftet én time hvert døgn. Halvannen til to timer daglig får han en annen inn på cellen til "samsitting", for sosial omgang med andre mennesker. Han får motta besøk to ganger i uken, det er anledningen hans til å se foreldrene. Ringetiden han er tildelt, er 22 minutter pr. uke, skriver aftenposten.no.

Det er ikke første gang han sitter bak murene. Han sier selv at han tilsammen har sittet 25 måneder i fengsel fra han fylte 15. Han er dømt åtte ganger på tre år, og har feiret både 16-, 17- og 18-årsdagen, jul og nyttår bak murene. Da han var 15 år ble han satt i varetekt i fem måneder.

Bryter barnekonvensjonen

Med en slik praksis bryter Norge FNs barnekonvensjon. Og historien til 18-åringen er langt fra unik. Hvert år blir mellom 70 og 80 barn mellom 15–17 år satt i fengsel i Norge, de fleste av dem i varetekt.

Det til tross for at regjeringen har slått fast: Barn skal ikke sitte i fengsel. Norge har flere ganger fått kraftig kritikk fra FNs barnekomité og torturkomité på følgende punkter:

  • Barn fengsles for lenge, og før alternativer er utprøvd.
  • Barn fengsles sammen med voksne.
  • Barn fengsles for langt unna sitt nærmiljø.

Soner sammen med voksne

Mette Yvonne Larsen, leder i Advokatforeningens Menneskerettsutvalg, har arbeidet med barn og straff som spesialfelt i 20 år. Hun mener Norge er en versting når det gjelder å fengsle barn under svært brutale forhold. I forbindelse med en rapport til FNs barnekomité i 2009 intervjuet hun ti innsatte under 18 år.

— En av dem hadde sittet 23 timer innelåst på cellen. Han satt madrassen opp mot veggen og sto og stanget hodet mot den, forteller hun.

En annen av dem, en 16 år gammel gutt, delte cellen i Horten fengsel sammen med en 41 år gammel mann.

-Det er ingen særbehandling av barn i fengsel. De kommer inn på en anstalt med voksne som ofte er tungt kriminelle, og får ideer og knytter kontakter. Det gjør det vanskelig å komme ut av kriminaliteten, sier Larsen.

Bør være forskjeller

De mindreårige blir oftest dømt til fengsel for alvorlige og gjentatte lovbrudd. 18-åringen i Oslo fengsel ble i fjor dømt for å ha presset en kniv mot halsen på en bussjåfør og truet til seg pengevesken.

En 18-åring i Oslo fengsel sier han har feiret både 16-, 17- og 18-årsdagen, jul og nyttår bak murene. Den siste perioden på frifot var hans lengste siden han oppnådde strafferettslig lavalder - 66 dager.
Stig B. Hansen

— Jeg har alltid vært yngst. De voksne har alltid tatt meg godt imot. Men jeg synes ungdom som settes i fengsel bør få like muligheter som rusmisbrukere. De får anledning til å underskrive kontrakt om rusfrihet og avlegge urinprøver, mot at de får jobbe innenfor murene og være med andre innsatte om kveldene. Jeg søkte om en slik mulighet for seks uker siden, men har ikke hørt noe enda. Ikke har jeg hørt noe fra ungdomsteamet her inne heller, sier 18-åringen.Guttens advokat, André Kirkholm, sier at det ikke gjøres forskjell på ungdom og eldre kriminelle i fengselet.

— Folk har en oppfatning om at fengsler er som hoteller. Hvis vi spør folk om soningsforholdene, tror jeg de fleste vil mene at det bør være forskjellige rettigheter for tenåringer og for voksne kriminelle, sier Kirkholm.

I strid med faglige råd

For fem år siden ble temaet barn og straff utredet på oppdrag fra justisminister Knut Storberget. Konklusjon var klar:

-Antallet barn i fengsel bør reduseres. Samtidig må soningsforholdene bedres for de barna som soner fengselsdommer, sa utvalgsleder Liv Synnøve Taraldsrud den gang.

Flere av de faglige rådene ble vedtatt i en lovendring på Stortinget i 2011. Hovedmålet var å redusere bruken av fengselsstraff overfor barn og gjøre større bruk av alternative reaksjonsformer, i tråd med barnekonvensjonen. Blant annet skulle konfliktrådene spille en sentral rolle i iverksettelsen.

Men konfliktrådene har ennå ikke fått nok penger til å ansette ungdomskoordinatorer. Dermed har ingen ting skjedd. I mellomtiden er ikke antallet barn som blir satt i fengsel blitt redusert.

-Da kan vi spørre oss: Hva koster en fengselsplass? Det koster mye mer enn det vil koste å organisere konfliktrådene. Det nytter ikke å gi for lite ressurser på et felt og masse på fengselsplasser, sier Larsen.

Foreløpig finnes bare to plasser spesielt for barn i Norge. Her fra ungdomsfengslet i Bergen. Et nytt skal etableres på Østlandet.
Bjørge Stein

Ungdomsfengsler på vent

Egne ungdomsfengsler, eller det Regjeringen kaller ungdomsenheter, var også en viktig del av tiltakene, for å gi de såkalte «verstingene» et mer tilpasset og avskjermet opplegg. 20–25 ansatte med bakgrunn i pedagogikk, miljøarbeid og psykisk helsearbeid skulle følge opp hvert enkelt barn.

Et ungdomsfengsel i Bergen har vært i drift siden 2009. Ifølge Regjeringen skal det ha fire plasser, men i de midlertidige lokalene er det kun plass til to. De to andre barna må fortsatt sone i fellesskap med voksne fanger.

Et tilsvarende ungdomsfengsel på Østlandet, med plass til seks barn, har latt vente på seg.

Ennå er det uvisst når det vil komme og hvor det skal ligge.

Det står i dag mellom Folldal, Rollag, Halden og Kongsvinger, og avgjørelsen skal komme i løpet av sensommeren, ifølge departementet. Derfra blir det et budsjettspørsmål når det kan være i drift.

— Norge er en versting

At barn fortsatt soner under svært uheldige forhold i Norge handler om mangel på politisk interesse, mener Mette Yvonne Larsen.

-De aller fleste land som har ratifisert barnekonvensjonen, har greid å oppfylle den. Norge er en versting, når vi bør være et foregangsland. Det er ikke vilje nok til å se på barn som noe annet enn unge kriminelle. Det er et større fokus på rettshåndhevelse enn kriminalitetsforebygging, som vi mener ville være ikke å sette barn i fengsel i det hele tatt, sier hun.

Justisdepartementet: – Vi har gjort mye

— Noen barn begår så alvorlig kriminalitet, kanskje også flere ganger, at vi ikke har noe annet alternativ enn fengsel, sier Kristin Bergersen, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet (Ap).

Likevel understreker hun at dette ikke er et ønsket virkemiddel.

— Vi har et uttalt mål om at barn ikke skal sitte i fengsel og at vi skal benytte alternative reaksjonsformer så langt det er mulig. Fengsel er siste alternativ når alt annet er vurdert, sier hun, og nevner konfliktråd, samfunnsstraff og hjemmesoning med elektronisk kontroll.

- Er ungdomsfengsler en måte å legitimere at vi opprettholder det samme antall barn i fengsel?

— Nei, slik er det ikke. Målet er fremdeles at barn ikke skal i fengsel. Vi har ikke noe mål om å fylle opp disse fengselsplassene, men å ha dem tilgjengelig. Hvis barn må i fengsel, skal de sone adskilt og med et bedre tilbud.

- Forebyggingen virker

Bergersen har tro på at tiltakene som gjøres, blant annet økt bruk av konfliktråd og samfunnsstraff, sørger for at færre barn fengsles. Hun understreker at det nå er færre barn som soner i fengsel enn før, selv om antallet som settes i varetekt hvert år er stabilt.

Arbeidet med å bedre forholdene for de barna som må i fengsel har pågått systematisk siden 2008. Hvorfor tar det så lang tid før lovendringer iverksettes og alternativer kommer på plass?

— Vi har etablert ungdomsenheten i Bergen og skal etablere en på Østlandet. Sånn sett har det skjedd mye. Stortinget har vedtatt ungdomsstraffen, og den skal vi iverksette så raskt vi kan.

Bergersen avviser at det skorter på politisk oppmerksomhet om temaet.

— Vi har vært opptatt av dette i hele regjeringsperioden. Vi har sett en utvikling hvor det vi har gjort på forebygging, virker. Ungdomskriminaliteten går ned. Vi sørger for å følge opp det vi har sagt vi skal gjøre, med etablering av ungdomsenhet og iverksettelse av ungdomsstraffen, sier hun.