— Fastlegen min ringte og sa hun syntes synd på meg som hadde fått påvist en ny alvorlig diagnose. Da skal jeg love deg pumpen gikk fort, sier Eirik Helgesen.

På kjøkkenbordet i eneboligen på Uggdalseidet på Tysnes sitter den engasjerte lokalpolitikeren med to kopier av epikrisen fra sin siste innleggelse ved Stord sjukehus. Den ene er sendt direkte hjem til ham, den andre inneholder mer detaljert informasjon og er sendt elektronisk til fastlegen.

I pasientens kopi står det korrekt at han tidligere har fått gjennomført en operasjon i biskjoldbruskkjertlene i halsen, men diagnosekoden «E21.0» er byttet ut med «I21.0» som i realiteten betyr «akutt transmuralt hjerteinfarkt i fremre vegg». I fastlegens kopi opptrer de to diagnosekodene om hverandre, men noe hjerteinfarkt har Helgesen aldri hatt.

Helt horribelt

— Jeg har opplevd mye rart i helsevesenet, og har lagt meg til en rutine hvor jeg ber om kopi av alle epikriser. Det er ikke første gang jeg finner feil, men dette synes jeg var helt horribelt, sier Helgesen.

De siste 25 år har Frp-eren slitt med en kronisk betennelse i tarmsystemet. Han har likevel engasjert seg sterkt i helsepolitikk og har sittet fire år i formannskapet og tre år som leder i oppvekst- og omsorgsutvalget.

Meldt saken

31. mars ble han innlagt til utredning på Stord sjukehus på grunn av sterke leddsmerter og uforklarlige feberanfall. Etter nesten to uker og grundig utredning, ble han utskrevet uten at legene fant forklaring på leddsmertene. Han har bare godt å si om personalet på sykehuset, men er kritisk til kvalitetssikringen i journalføringen.

— Tenk om jeg var en dement 80-åring som ikke kunne gjøre rede for meg. Jeg vil jo tro slike feil kan få konsekvenser ved en eventuell reinnleggelse i sykehus og i verste fall føre til feilmedisinering, sier han.

Han har allerede meldt saken til pasientombudet.

Helse Fonna beklager

— Vi beklager sterkt den feilen som her har oppstått, og vi har i dag umiddelbart tatt fatt i saken for å finne ut hva som har skjedd, sier Laila Nemeth, klinikkdirektør ved medisinsk klinikk i Helse Fonna.

Hun forklarer at alle epikriser dikteres av lege. Dersom dette er en underordnet lege, sendes epikrisen til overlege for gjennomgang og kontrasignering. Det er overlegen som da har ansvar for å sjekke at diagnose og koding er riktig. I tillegg blir epikriser gjennomgått med kodekoordinator og overlege for kontroll av diagnose og kodesett.

— Dersom feil oppstår slik som denne, meldes dette i avvikssystemet vårt, Synergi, til nærmeste leder, sier Nemeth som gjerne vil tilby Helgesen en gjennomgang av saken.

- Skremmende opplevelse

Grethe Brundtland, pasientombud i Hordaland, bekrefter at hun kjenner til saken og vil behandle den så snart hun får papirene i hende.

— Jeg forstår veldig godt at dette oppleves som skremmende, sier Brundtland. Hun har én gang tidligere vært borti en sak hvor en pasient feilaktig ble diagnostisert med kreft som følge av feil journalføring.

— Dersom feilkoding ikke oppdages, kan det få konsekvenser i ettertid. Det mest alvorlige er at slike feildiagnoser kan bli lagt til grunn for vurdering av sykdom på et senere tidspunkt, sier Brundtland.

Har ikke oversikt

Fylkeslege Helga Arianson tror slike grove feil blir avslørt av pasienten selv, helsepersonell eller pårørende. Hun kjenner ikke til noen saker eller tilsynssaker hvor feilkoding har vært tema. Heller ikke Statens helsetilsyn har oversikt over omfanget av slik feilkoding.

Frykter feilmedisinering

Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) tar feilkodingen opp med helseministeren.

— Vi vet ikke om dette er en enkeltsak eller om det rammer flere, men for meg er én sak gale nok. Vi må forebygge slik at det ikke skjer igjen, sier stortingspolitikeren som nå har sendt spørsmål til helseministeren for å belyse saken.

Hun har full forståelse for at mennesker kan taste inn en feil kode, men mener journalsystemet likevel bør ha så god sikkerhet at slike feil blir fanget opp.

— På meg virker det som om systemet er for skjørt, sier Reiertsen som selv er sykepleier.

Hun trodde ikke sine egne ører da hun hørte partikollegaens historie, og er glad for at feilen ble oppdaget. Hennes største bekymring er at noe tilsvarende skal ramme pasienter som går inn og ut av sykehjem og ikke er like ressurssterke som Helgesen.

Alvorlige bivirkninger

— Hva om dette hadde vært tilfelle for en dement sykehjemspasient som nettopp var kommet tilbake til sykehjemmet etter sykehusopphold, spør stortingspolitikeren.

Hun frykter at travle tilsynsleger, som ofte må støtte seg til journaler i slike tilfeller, i verste fall kan ende opp med å feilmedisinere pasienter.

— Folk må være trygg på at slikt ikke kan skje. Å gi blodfortynnende medisiner til noen som ikke trenger det, kan få alvorlige bivirkninger, sier Reiertsen.