I midten av september kommer Nordens fremste forskere på likestilling og foreldrepermisjon ut med en ny bok om fedrekvotens første 20 år. Der advarer de mot virkningene av å fjerne ordningen, skriver Aftenposten.

— Vi frykter at det å fjerne fedrekvoten vil være å skru tiden tilbake og stoppe den positive utviklingen vi har sett de siste tiårene, sier professor og forfatter Elin Kvande.

Sammen med professor Berit Brandth fra NTNU står hun bak den nye boken «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten», der norske og nordiske forskere oppsummerer de første 20 årene med fedrekvote i Norge og sammenligner med utviklingen i våre naboland.

— Ut fra det vi ser om bruk av den norske og de nordiske ordningene, er forskningsresultatet at selv om fedre har muligheten til å ta permisjon gjennom valgfrie ordninger, blir det ikke gjort, sier Kvande.

I boken har Ragni Hege Kitterød, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), undersøkt hvor mye tid norske fedre bruker på jobb og familie i dag sammenlignet med for 10, 20, 30 og 40 år siden.

Analysen viser at menn med barn under sju år bruker mindre tid på jobb og om lag to timer mer på «familiearbeid» per dag i dag enn i 1970. Fedrene bruker nesten én time mer per dag på familiearbeid i dag enn for ti år siden.

— Utviklingen har skjedd i en periode hvor langt flere barn går i barnehage enn tidligere. Likevel er fedrene mye mer involvert enn før, sier Kittrød.