• Et fattigmannsoppgjør. Vi er ikke fornøyd, men et brudd ville neppe gitt bøndene mer å rutte med.

Det sier Nils T. Bjørke, leder i Hordaland Bondelag, etter at årets jordbruksavtale kom i havn i går.

1500 kroner i inntektsøkning pr. årsverk i landbruket er ikke mye å rope hurra for, mener Bjørke.

— Men hadde vi brutt forhandlingene, hadde avtalen havnet til avstemning i Stortinget. Tatt i betraktning det politiske flertallet der, er det ingen grunn til å tro at utfallet ville blitt noe bedre for bøndene, sier han til BT.

«Helt på grensen»

Han mener avtalen er helt på grensen av det bøndene kunne akseptere.

— Men i forhold til statens utgangspunkt som var et minusoppgjør, er det tross alt positivt at rammen økte med 100 millioner kroner i forhold til fjoråret, mener Bjørke.

Av vestlandsbøndene mener han det er de som driver med sau, som har minst grunn til å klage.

— Det er lagt inn en satsing som vil gi noe mer til bønder som satser på lam. Dette er viktig for mange Hordalandsbønder, sier han.

Bjørke tror ikke jordbruksavtalen er egnet til å stanse flukten fra jordbruket.

— Jeg er redd dette kan forsterke den negative utviklingen med stadig færre gårdsbruk. Nå er det på tide at vi får en skikkelig debatt om vi ønsker levende bygder og bønder som tar vare på kulturlandskapet, sier Bjørke.

Litt dyrere storfekjøtt

Ifølge statens forhandlingsleder Per Harald Grue, vil oppgjøret gi bøndene en inntektsøkning på fire prosent. Det hviler på forutsetningen om at det blir ytterligere rentenedgang.

De 100 millioner kronene i inntektsøkning er som småpenger å regne i forhold til bondeorganisasjonenes krav om en økning av rammen på 925 millioner kroner i forhold til fjorårets oppgjør. En slikt ramme ville gitt et tillegg på 14.000 pr. årsverk i jordbruket.

For forbrukerne får jordbruksavtalen liten virkning. Den viktigste endringen er nok at prisen på storfekjøtt går opp etter at prisen til bonden øker med kr. 1,90 per kilo.