— Undersøkinga viser at foreldre er oppteken av at borna skal få det som andre born får. Det betyr at ein del foreldre strekkjer seg mykje lenger, seier forskar Ragnhild Brusdal, som har undersøkt born i 6. og 9. klasse.

Ho er overraska over kor lite inntekta betyr for kva borna får i lommepengar. I snitt får gjev dei rikaste foreldra 22 prosent meir i lommepengar enn dei rikaste, 255 mot 209 kroner i månaden.

Det er på alt det borna får i tillegg til lommepengane at skiljet mellom fattig og rik verkeleg kjem fram. Det gjeld alt det borna får til spesielle formål, frå bussbillettar og bursdagspresangar til datamaskiner. Størst skilnad er det i utgiftene til sportsutstyr, som er over fire gongar høgare i den øvste lønskategorien enn den lågaste.

Undersøkinga viser òg at born får mindre å rutte med dess fleire søsken dei har, truleg fordi det blir fleire å fordele pengane på.

Brusdal har ikkje funne noko skilnad mellom by og land i undersøkinga. Born i bygdene får like mykje som byungar, sjølv om fordelinga mellom utgiftspostane er ulik.

— Folk i byen er meir oppteken av at borna får frisk luft og får kome seg ut og difor meir villig til å bla ut pengar til sportsaktivitetar og sportsutstyr. Det er ikkje så viktig på landet, men her går det mykje meir til transportutgifter, seier Brusdal.