Onsdag legger EU-kommisjonen frem en omfattende energi— og klimaplan som skal fordele byrdene mellom medlemslandene.

Den beinharde tautrekkingen handler om hvor mye de ulike landene skal få slippe ut av klimagasser og hvor stor andel av energiproduksjonen som skal komme fra fornybare kilder. Med i pakken er også endringer og innstramminger i kvotehandelssystemet, som Norge ble endel av fra nyttår.

Ny støtteordning for miljøprosjekter legges også frem, noe som kan få konsekvenser for Mongstad-planene (se egen sak).

Dansk frustrasjon

I følge kilder i EU-apparatet, vil de femten «gamle» medlemslandene måtte ta de tyngste og mest kostbare utslippsforpliktelsene. Det har utløst sterk misnøye i flere av disse landene. Danmarks klimaminister Connie Hedegaard er provosert over at landet ikke «får betalt» for de grønne grep landet alt har gjort på energiområdet, særlig innen vindkraftutbygging.

– Europa må vise at det noen ganger lønner seg å være i førersetet, sier Hedegaard.

Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, har allerede advart kommisjonen om at han vil motsette seg de forpliktelser landet blir pålagt –­ hvis de blir så omfattende som antydet i medielekkasjer.

Også i Tyskland og Spania er det utstrakt frykt og uro over at EU vil pålegge landene, og unionen som helhet, så strenge klimaforpliktelser at europeisk industri vil tape mot konkurrenter i Kina og USA.

Får øke utslipp

Ifølge Reuters kan noen av de nye østeuropeiske medlemslandene få øke sine utslipp med opptil 20 prosent, i forhold til 2005-nivå.

I et dokumentutkast som Reuters har fått tilgang til, vises det til at «fordelingen bør bygge på prinsippet om solidaritet mellom medlemslandene».

EU-landene ble i mars i fjor enige å kutte sine samlede utslipp av drivhusgassen CO2 med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Samtidig skal 20 prosent av energiproduksjonen i 2020 stamme fra fornybare energikilder, mot 8,5 prosent i dag.

Dokumentet som legges frem i morgen, forteller i detalj hvordan de 27 medlemslandene må bidra på begge disse områdene hvis unionen skal oppnå 2020-målsettingene.

Tøft for britene

Storbritannia er ett av landene som vil slite mest med å innfri forpliktelsene. I dag stammer bare to prosent av britenes energiproduksjon fra fornybare kilder. Mot slutten av det neste tiåret, må andelen opp i femten prosent. Bare Malta og Luxembourg har lavere fornybar-andel enn Storbritannia i dag.

Britenes svar på utfordringen blir trolig storstilt satsing på vindkraft og bygging av et gigantisk tidevannskraft-anlegg i Sørvest-England.

Sverige som allerede er blant de flinkeste i EU-klassen, må øke andelen grønn energi til 50 prosent.

EU-kommisjonens storstilte energiplan, vil også inneholde forslag som vil endre unionens kvotehandelssystem (ETS) som også Norge nå blir endel av. Gratiskvoter til industrien skal fases ut og erstattes av auksjoner der kvotepliktige selskaper må punge ut for utslippstillatelser. Det er nasjonale myndigheter som deler ut kvotene.

Norsk petroleumsvirksomhet vil etter det nye systemet ikke kunne nyte godt av gratiskvoter.