Statsministeren var en av svært mange som ville ta farvel med Rolv Wesenlund i Frogner kirke, som var nesten fullsatt av familie, venner, kolleger – og det offisielle Norge.

Komikeren, skuespilleren og musikeren døde søndag for halvannen uke siden, 76 år gammel. Torsdag ble han hedret med gravferd på statens bekostning, en anerkjennelse av hans betydning for norsk kulturliv – bokstavelig talt i en mannsalder.

Kronprins Haakon var også blant de mange som var til stede i kirken.

Sorg og takknemlighet

På vegne av det offisielle Norge leste statsministeren minneord over mannen som ble udødelig som Marve Fleksnes, og som gjennom en rekke andre roller var med på å definere norsk humor.

— Vi vender oss mot Rolv Wesenlunds båre i sorg og takknemlighet, slik vi siden 1960-tallet har vendt oss mot humorkongen i glede og forventning. På scenen, i kinosalen eller hjemme i TV-stua – han ga oss så mye munterhet. Noen ganger lo vi så tårene trillet. I dag gråter vi fordi det er slutt, åpnet Stoltenberg. Han avsluttet minneordet:

— Norge har fostret mange ruvende kunstnere, men bare en Rolv Wesenlund. Vi minnes ham i dyp takknemlighet.

Mangfoldig

Mange av dem som mintes Wesenlund, både i og utenfor Frogner kirke, snakket ikke bare om komikeren og skuespilleren, men også om jazzmusikeren, tenkeren og rebellen.

— Han var en lattervekker, en tankevekker og en ansvarsvekker, sa den mangeårige vennen, sjømannsprest Knut Mølbach. Han oppsummerte disse tre fasettene ved å omtale treenigheten Wesensteen, Wesenstund og Wesenior.

— Til sammen blir det Wesentlig.

Musikk og glede

Alle nære og dignitærer til tross; seremonien i Frogner kirke var først og fremst Wesenlunds egen. Han regisserte selv sin siste forestilling og delte «scenen» med mange tidligere samarbeidspartnere, blant andre Sven-Bertil Taube og Kari Stokke.

— Det er en ære å ha blitt spurt, sa Taube på vei inn i kirken. Etter å ha lest et dikt om savn og minner etter noen man har mistet, fremførte han faren Evert Taubes «Nocturne», akkompagnert av Stokke på piano.

Bisettelsen var preget av musikk fra start til slutt, blant annet kjenningsmelodien fra Fleksnes, Bør Børsons sang om wienerbrød fra Størens bakeri og «Vår beste tid er nå» fra «La Cage aux Folles», ett av Wesenlunds mange glansnumre.

Det var også flere musikalske bidrag fra Marinemusikken i Horten, Wesenlunds høyt skattede hjemby. Og det er der på Vestfold-kysten den alltid energiske entertaineren får sitt siste hvilested når urnen settes ned på familiegravstedet.

Hva er ditt beste Wesenlund-minne?