31. januar i år ble syv år gamle Johannes Åsheim bitt i hjel av naboens hunder på vei hjem fra skolebussen i Vest-Torpa i Nordre Land. Ulykken vakte enorm oppsikt, og satte fart i arbeidet med en ny hundelov.

Etter en debatt i tv-programmet Holmgang ble Roger Åsheim, far til Johannes, sammen med to andre fedre med samme bakgrunn, bedt av Dørum om å komme med forslag til ny hundelov.

Tre fedre, tre forferdelige skjebner:

Tormod Tørstad, far til en seksåring som ble drept av en grønlandshund i Alvdal i 1994. Saken ble henlagt på grunn av mangelfull etterforskning, men Tørstad anket den inn for Riksadvokaten som fastsatte en bot på 10.000 kroner for hundeeieren.

Kjell Rønningsbakk, far til Martin (i dag syv år) som i 1999 ble skambitt av to løse schæferhunder like ved Politihuset i Oslo. Hundeeieren, en ung kvinne, fikk 4000 kroner i bot og ble pålagt å betale 17.400 kroner i erstatning, men ingenting er foreløpig betalt.

Roger Åsheim har vært sterk og klar i sin kritikk av politiet etter at sønnen ble drept 31. januar i Vest-Torpa. Den kvinnelige hundeeieren er foreløpig siktet etter straffelovens paragraf 354, første ledd, der strafferammen er fire måneders fengsel.

Det er ventet at Justisdepartements utkast til ny hundelov vil foreligge i løpet av året.

I sammendrag er dette noe av hva de tre fedrene mener den nye loven bør inneholde:

  • Hunder som biter voksne eller barn så kraftig at offeret må behandles av lege, skal uten unntak avlives.
  • Leger bør bli pålagt obligatorisk rapporteringsplikt til politiet av alle tilfeller av bittskader som de får til behandling. Politiet gis myndighet til å avlive hunden, uten unntak.
  • Ved alvorlig skade må hundens eier dømmes til å betale offeret en oppreisning som står i rimelig forhold til skadens omfang og den belastning den medfører.
  • Eiere av hunder som opptrer særlig truende og som er egnet til å gjøre personer redde, må kunne bøtelegges. Hunder som skaper utrygghet ved å gå løse eller ved eiers hundehold ellers, skal kunne avlives av politiet ved gjentatte anmeldelser.
  • Ved alvorlig skade bør hundeeier kunne dømmes til ubetinget fengsel. Hundebitt som fører til sykemelding eller at offeret må være hjemme fra skole eller barnehage, regnes som alvorlig skade.
  • Bestemmelser om båndtvang og sikring av hund i boligområder, parker, gravlunder osv. bør inn i den nye loven, slik at det blir lik beskyttelse over hele landet.

Fedrene foreslår dessuten tiltak mot «torpedohundene». I kriminelle miljøer er det vanlig å ha hund for å beskytte seg selv mot andre kriminelle, eller for å utføre kriminelle handlinger. Ikke minst bruker pengeinnkrevere — torpedoer - schæfere, rotweilere, pitbuller og blandingshunder av til å skremme «klientene».

Tørstad, Åsheim og Rønningsbakk mener at skal man komme dette uvesenet til livs, bør den nye hundeloven få en bestemmelse om at personer som er dømt til ubetinget fengsel for volds-, vinnings- eller narkotikaforbrytelser, ikke skal ha anledning til å ha hunder som er egnet til å fremme frykt.

Det er 400.000 hunder i Norge, dvs. nesten en hund for hver 10. innbygger. Årlig blir 4000 personer behandlet for hundebitt. Dette betyr at det bare er én prosent av alle hunder som biter. Ifølge hundeeksperter vil imidlertid mellom 70 og 80 prosent av hundene som biter, gjøre det igjen.

ANGREPET AV SCHÆFERE: For Martin Rønningsbakk ble møtet med to glupske schæferhunder en traumatisk opplevelse. Dette bildet ble tatt på Ullevål sykehus samme dag som hundeoverfallet.
FOTO: KJELL RØNNINGBAKK