I 2006 behandlet landets fylkesmenn i alt 5351 klager, mot 6021 året før og 7333 i 2004.

Tendensen er den samme i Hordaland. Antall klagesaker har gått ned fra 523 til omkring 500.

Helsetilsynet har ikke noen entydig forklaring på den sterke nedgangen, men antyder at den generelle økonomiske situasjonen i befolkningen kan være en del av forklaringen.

Positiv tilbakemelding

Seksjonssjef Magne Ervik ved Bergen kommunes avdeling for helse— og sosialsaker er fornøyd med utviklingen, og mener mer effektiv saksbehandling kan være en viktig årsak til nedgangen.

Han sier at tallet på søknader om sosial bistand har holdt seg noenlunde konstant på omkring 50.000 saker i Bergen årlig de siste årene.

— Sett i lys av det store antall saker er antall klagesaker forsvinnende lite, og blir stadig mindre, sier han.

Systematisk arbeid

— Det må bety at vi gjør en bedre jobb i første instans og at det dermed blir mindre grunn til å klage. Vi har de siste årene hatt en systematisk og målrettet satsing på gode rutiner, grundig saksbehandling og likhet på tvers av bydelene. Vi tror det er dette som nå gir resultater, sier han.

— Kan det være at folk ikke blir informert om at de kan klage?

— Det tror vi ikke. Det blir lagt stor vekt på at alle skal få informasjon om hvilke klagemuligheter de har, og de som ønsker det kan få all den hjelp de trenger i klageprosessen, sier Ervik.

Bostøtte og medisiner

Tre av fire klager som Helsetilsynet har registrert gjaldt økonomisk bistand. De fleste gjelder klager på størrelsen av bistanden eller klager knyttet til bostøtte, klær, tannbehandling, medisiner og reise.

Noen klager også på at hjelpen blir gitt som lån eller at kommunen tar refusjon i etterbetalt trygd. I tre av fire klagesaker om økonomisk bistand blir det kommunale vedtaket bekreftet og klagen avslått.

Mange blir omgjort

Under femteparten av klagesakene gjelder sosiale tjenester. Saker om sosiale tjenester dreier seg i hovedsak om klager på omsorgslønn og praktisk bistand, for eksempel at omfanget av hjemmehjelp er redusert eller at det ikke blir tildelt brukerstyrt personlig assistanse. Andre klagetema er utilstrekkelige støttekontakt- og avlastningstjenester, eller avslag på dekning av kostnader til behandling av rusmiddelbrukere.

I omtrent halvparten av sakene ble det kommunale vedtaket enten opphevet og saken sendt tilbake til ny behandling eller omgjort. Det viser seg at det er langt mer sannsynlig å få medhold i en klage på sosiale tjenester enn på økonomisk bistand.

85 prosent av klagesakene ble behandlet innen tre måneder. Ved utgangen av året var det 871 ubehandlede saker.