GEIR BAKKE

Av de totalt 340(304) drepte i trafikken i fjor, var 150(143) bilførere, 85(71) bilpassasjerer, 41(33) motorsyklister, 5(5) mopedister, 12(15) syklister og 47 (33) fotgjengere. (Tallene i parentes er 1999).

Det verste ulykkesåret på nittitallet var 1998, med 352 drepte, det beste var 1996, med bare 255 drepte. Det høyeste antall trafikkdrepte noen gang i Norge, var så tidlig som i 1970, med 560 drepte.

Men det typiske for de siste årene, er en kraftig økning i antall ungdomsulykker. De skjer gjerne om kvelden og natt til lørdag og søndag, det er gjerne en gutt som kjører, og gutter som sitter på. Hvis det er jenter som er passasjerer, er de gjerne 15 – 16 år.

Mens antall ungdomsulykker ble redusert dramatisk for noen år siden, fra 160 i 1986 til 57 i 1996, så har de nå økt igjen, med henholdsvis 89, 77 og 88 drepte de tre siste årene.

Beregningen har vist at bilister har 20 ganger høyere risiko for en ulykke natt til søndag enn ellers i uken, mot bare ni ganger så stor for åtte år siden. Det er da ungdomsulykkene skjer.

Dårligere opplæring – Omleggingen av føreropplæringen i 1995 er etter vårt syn den viktigste årsaken til at ungdomsulykkene igjen stiger, sier direktør Leif Agnar Ellevset i Trygg Trafikk. – Kvaliteten på opplæringen er blitt vesentlig dårligere etter omleggingen, både fordi den førte til en sterk reduksjon av antall obligatoriske kjøretimer, og fordi den ledsagerstøttede opplæringen fungerer lite tilfredsstillende. Her må det raskt skje en forandring hvis den negative utviklingen blant ungdommen skal snus, sier Ellevset.

Situasjonen er den samme i Danmark, også der står ungdom mellom 18 og 24 år for en urimelig stor andel av trafikkdrepte. Alle kampanjer om å senke farten og å holde seg unna alkohol når du kjører, preller av danske ungdommer. Suverent mest utsatt for trafikkulykker med skader er 18— og 19-åringer. Som i Norge skjer de fleste ulykkene i helgen, som regel en alenelulykke, og en undersøkelse i 1998 viste ar 45 prosent av de trafikkdrepte i alderen 18 til 24 år kjørte med promille.

Opplever ikke fare Danske trafikkforskere har gjort undersøkelser som viser at de unge overvurderer sine kjøreferdigheter, og undervurderer ulykkesrisikoen. De er lite flinke til å lese trafikksituasjonen og forutse farlige situasjoner. Og de fleste ungdommene søker spenning i en kjedelig hverdag, de får et kick av at dekkene skriker når de runder en sving i stor fart. Og de er langt mer redde for en politikontroll enn å havne i en ulykke.

– Det er da også vanskelig å fortelle de unge at farten dreper, sier trafikkforsker Harry Lahrmann ved Ålborg Universitet.

– Den enkelte bilist har liten ulykkesrisiko, den er nesten ikke-eksisterende. En bilist som kjører 18 000 km i året, vil statistisk bli drept i trafikken etter 1000 år. Selv om fartsgrensene overskrides hver eneste dag, gjerne grovt, så skjer det ingenting. Høy fart oppleves ikke som farlig, de føler de har kontroll, for det går jo bra – som regel.

– Dessuten er nok valg av bil viktig når unge bilister havner i trafikkulykker. De kjører ofte gamle biler, eller også høyt trimmede og motorsterke biler. Foreldre, som har lav ulykkesrisiko, kjører rundt i store, nye biler som er spekket med sikkerhetsutstyr, mens sønnen, som har høy ulykkesrisiko, raser rundt i en 10 – 15 år gammel bil med sliten sikkerhet og dårlige kjøreegenskaper. De burde byttet, sier Lahrmann.

Adresseavisen/Bergens Tidende