Det er Magnar Bergås som forteller historien. Han er altmuligmann på Lyngheisenteret, men kan også sin lokalhistorie. Han forteller:

– Det hendte et par ganger at skutefolket fra Hyllestad på vei til Bergen forsvant sporløst. Slekten visste at de pleide å stoppe ved Bruknappen for å overnatte, men ingen der kunne gi noen forklaring på forsvinningen.

Avsløringen

Så var det en jekteskipper la seg inn for natten. Som vanlig var ble det skjenket, og vertsfolket var særlig ivrig etter å fylle kruset. Skipperen lot som han var overstadig beruset, og gikk og la seg på lemmen. Der oppe la han sengetøyet til rette slik at det så ut som han sov i køyen, men i stedet la han seg på gulvet under den. Litt etter kom en kar inn og hogg med øksen der hodet skulle vært.

Hvorfor? Jo, forteller Bergås, salg av skute og last ga en god ekstrainntekt så lenge forbrytelsen ikke ble oppdaget. Skulle drap og tyveri bli avslørt, var straffen hard i de tider. Hodet skulle skilles fra kroppen, og så gravlegges til skam og advarsel utenfor kirkemuren, der det skulle pines i all evighet.

Lun havn

Vi står i haugene på Luro som det heter på lokaldialekten og ser sørover mot Feste og Bruknappen. Gjestgiveriet er svært gammelt, i hvert fall er det nevnt i tingprotokoller fra 1646. Før den tid, i mangfoldige hundre år, var dette også en «kvile— og årebytingsplass». Mannskapet rodde hver sine faste strekninger, og inne i en lun og strømfri havn kunne de ligge i ro og bytte plass ved årene.

Da var det også godt å finne frem ferdakisten med flatbrød, pølse og spekemat. Denne dagen gjør Magnar Bergås det samme for oss. Han har et innbydende matbord med seg på den selvlagete terrengmobilen sin med maskin fra 1957. Her er han frem forskjellige fårepølser laget av villsaukjøtt, røykt på einebær, noen med smakssatt med lokal lynghonning. Opprinnelsen til herligheten er de 300 villsauene på Luro.

BRUKNAPPEN. Det gamle gjestgiveriet fra 1600-tallet ligger som en sommerstille idyll. Men det bærer med seg et dystert sagn om drap og tyverier av skuter og last.
ALTMULIGMANNEN. Tusenkunstneren Magnar Bergås jobber på Lyngheisenteret, menkan også sin lokalhistorie.