Hele 70 prosent av slakteriene fikk varsel om pålegg, og 58 prosent fikk pålegg om å utbedre forhold ved slaktehygienen da Mattilsynet gjennomførte tilsyn i 2012.

— Vi ser at slakteriene ikke følger regelverket eller sin egen bransjeretningslinje godt nok. Vi er skuffet over at bransjen ikke tar dette alvorlig når vi vet hvor alvorlig konsekvensene kan være, sier regiondirektør Hallgeir Herikstad i Rogaland og Agder til NTB.

Bakgrunnen for tilsynsprosjektet er E. coli-utbruddet i 2006, da 18 mennesker ble alvorlig syke og ett barn døde. Smitten stammet fra spekemat laget av fårekjøtt.

Forebyggende

Tirsdag kom rapporten som avdekker at bransjen har store hygieniske utfordringer.

Tilsynet fastslår at kjøtt som kommer i kontakt med tarm, mage eller hud under slaktingen, ikke blir merket som risikokjøtt og skilt fra det rene kjøttet.

— Slakteriene hevder de har endekontroll, men tilsynet viser at det ikke er nok. Slaktingen skal foregå uten at mage- og tarminnhold kommer inntil kjøttet og forurenser det med sykdomsfremkallende bakterier, sier Herikstad.

I tillegg har Mattilsynet avdekket flere tilfeller av dårlig håndhygiene og manglende desinfeksjon av utstyr.

— Det vil alltid være en risiko forbundet med å spise rått kjøtt, men forebyggende tiltak, som bedre hygiene og at forbrukeren gjennomsteker kjøttet, kan bidra til å hindre flere utbrudd, påpeker Herikstad, som har vært ansvarlig for tilsynsprosjektet.

Ønsker samarbeid

— Vi er ikke sjokkert, men kjøttbransjen tar rapporten og de kritiske anmerkningene alvorlig. Dette betyr ikke at mattryggheten i Norge er truet. Ingen slakterier har blitt stengt eller produkter tilbaketrukket, sier fagdirektør Ole Alvseike i kjøttbransjeorganisasjonen Animalia til NTB.

Nå skal bransjen og de enkelte slakteriene ta tak i de konkrete avvikene i Mattilsynets rapport.

— Vi jobber med mattrygghet hver eneste dag, og det brukes store ressurser på å sikre en god slaktehygiene i hele bransjen, sier Alvseike og påpeker at hygienen sannsynligvis aldri har vært bedre enn nå.