«Jeg vil ha igjen pengene mine», sa Margaret Thatcher i 1984, og sikret Storbritannia en rabatt i landets EU-bidrag som de fortsatt nyter godt av. Grunnen var at det den gangen ikke gikk særlig godt med Storbritannia, og at de heller ikke fikk noen stor andel av EUs solide landbrukssubsidier.

Nå er ikke britene lenger en fattigmann i Europa, og unionen har fått en rekke nye, fattige medlemsland. Britene har ikke lyst til å gi slipp på rabatten av den grunn, men har havnet under stadig sterkere press — også fordi de dette halvåret har formannskapet i EU, og dermed er hovedansvarlige for arbeidet med et nytt langtidsbudsjett.

Under forrige toppmøte, i sommer, mislykkes budsjettforhandlingene. Blair ville ikke røre britenes rabatt uten at franskmennene samtidig kuttet i landbrukssubsidiene - noe Jacques Chirac slett ikke ville, og fortsatt ikke vil.

Forberedt på uthaling

De fleste observatører i Brussel i går kveld syntes enige om at nøkkelen til enighet om budsjettet 2007-2013 ligger nettopp i størrelsen på den britiske rabatten. Uten at Tony Blair sier seg villig til å gi mer enn han hittil har gjort, blir det ingen enighet mellom statslederne i kveld eller natt, var spådommen i går.

— Alle vet at det siste britiske forslaget kommer rundt kl. 12 i morgen. Da får vi se, sa den svenske statssekretæren Lars Danielsson under forhandlingenes første pause i går kveld.

— Vanskelig, men ikke umulig, var hans vurdering av mulighetene for enighet.

Toppmøtet skal etter planen avsluttes i kveld. Men det britiske formannskapet, som er vertskap, har for sikkerhets skyld hyret inn tolker også for morgendagen, i tilfelle forhandlingene haler ut.

Stramme rammer

I år utgjør den britiske rabatten ca. fem milliarder euro. Beregningsmåten gjør dessuten at den kommer til å øke i årene som kommer. Blair har så langt vært villig til å kutte den med åtte milliarder euro for hele sjuårsperioden. Franskmennene krever på sin side at den må reduseres med 14 milliarder.

Det siste britiske forslaget, som ble lagt frem i går, var temmelig likt det de har presentert tidligere, og legger opp til et stramt EU-budsjett på 1,03 prosent av EU-landenes samlede bruttonasjonalinntekter - totalt 849,3 milliarder euro.

Både EU-kommisjonen og EU-parlamentet mener dette er altfor lite penger, med 25 medlemsland, flere til på vei inn, og store oppgaver å ta fatt på.

Fransk-polsk allianse

EU-parlamentets president, Josep Borrell Fontelles, sa ved toppmøtets begynnelse at det er «bortkastet tid» å basere en enighet på noe som likner britenes forslag, fordi parlamentet aldri vil godta et så lite budsjett.

Også de nye, fattige medlemslandene i øst er misfornøyd med britenes stramme forslag; de hadde håpet på langt mer EU-støtte fra de rikere medlemslandene.

I gårsdagens Financial Times gikk den franske utenriksministeren ut i et innlegg sammen med sin polske kollega, og erklærte at Blairs forslag «ikke kan danne grunnlag for enighet». Polakkene skal også ha vært de eneste som åpent truet med veto i går.

På den andre siden står store bidragsytere som Sverige og Nederland, som gjerne hadde sett budsjettet enda litt mindre.

Det er spenning knyttet til Tysklands nye kansler, Angela Merkel, om hun greier å spille den meklerrollen mange håper på.

Dersom unionen mislykkes også denne gangen, går stafettpinnen videre til Østerrike, som har formannskapet fra nyttår.

— Den som så aller mest nervøs ut i kveld var den østerrikske kansleren, sa den svenske statssekretæren i går kveld.