DAG IDAR TRYGGESTAD

KRISTIN JANSEN

krim@bt.no

I den ene hvite stolen borte i hjørnet i det lille, lyse rommet hviler en bamse. Han er klar til å trøste eller være kamerat for det neste barnet som skal presse den til seg. Hit til dette rommet kommer barna som har opplevd voksnes ondskap på sitt verste. De er misbrukt seksuelt, eller fått juling. Gjerne over tid.

Det kalles dommeravhør det som gjøres her inne. Et stort speil på veggen er et vindu fra andre siden. Her sitter jurister og etterforskere og lytter til avskyelige historier. Det burde vært flere.

— Underlig

— Barnevernet anmelder flere seksuelle overgrep enn vold mot barn. I fjor tror jeg ikke vi hadde mer enn et par saker hvor barnevernet var anmelder av vold. Jeg synes det er underlig at det er slik, sier politioverbetjent Carl Petter Leganger.

Han har gjort de samme erfaringene over mange år som en av veteranene ved vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen Sentrum politistasjon.

Halvparten av alle familievoldssaker i Hordaland politidistrikt i fjor ble etterforsket her. Bak speilet surrer en datamaskin og bearbeider et nytt dommeravhør. Gro Halland har spesialisert seg i å foreta slike avhør av barn.

— Det er noen, men ikke mange avhør av barn som er utsatt for vold, forteller hun.

Skjønn som avgjør

Leganger mener tiden er overmoden for å diskutere barnevernets rolle og dialog med politiet.

— De har ikke meldeplikt til politiet. Dermed blir det skjønnsmessige vurderinger. Det er åpenbart at barnevernet får kjennskap til mange straffbare forhold som burde vært etterforsket av oss, sier Leganger.

Han legger samtidig til at problemet ikke bare ligger hos barnevernet, men i flere etater. Ikke minst helsevesenet.

— Vi har flere eksempler på at politiet har blitt koblet inn først etter flere dager. I flere saker har bevisene blitt svekket eller borte i mellomtiden, sier Leganger.

Politiet har ingen fullgod statistikk over hvor mange saker som anmeldes av offentlige instanser som barnevernet. BT har kontaktet flere av bydelene og snakket med en rekke driftsenheter i politiet. De sier det samme.

— Tallet er så lavt som det alltid har vært.

Kan skape konflikt

— Det er godt mulig at de oppfordrer mange til å gå til politiet, men vi burde i langt større grad vært brukt direkte som en rådgivende part, mener Leganger.

Han legger til at politiet har et utmerket samarbeid med barnevernsvakten og at det i barnevernet blir gjort mye godt arbeid.

— Det er selvsagt mange kompliserte og sammensatte saker som det ikke er enkelt å gripe inn i. En politianmeldelse kan også bidra til å øke konfliktnivået. En mistanke som blir registrert hos barnevernet kan også senere vise seg å være feil. Vi skal langt ifra ha alle sakene, men langt flere enn det vi har i dag, sier Leganger.

Justisdepartementet innhentet i 2003 tall fra barnevernet over saker hvor de hadde registrert kjennskap eller mistanke om vold. Tallene ble hentet ut for en bestemt uke. I Hordaland var det registrert 17 saker med mistanke om vold i familien. I ni tilfeller var det kjent at volden omhandlet barnets mor.

— Når vi går inn i en sak finner vi ofte flere forhold. Volden har gjerne godt over tid. Er mor utsatt for vold, er ofte barna det også, forteller Leganger.

Barnevernet tar en suveren avgjørelse om når politiet skal kobles inn. Slik bør det også være, mener Leganger.

— Men nettopp da er det viktig at de gjør grundige vurderinger og innser at alvorlige saker må anmeldes og avgjøres av rettsvesenet. Når et barn utsettes for vold, er det en alvorlig krenkelse, sier Leganger.

Har du tips eller innspill om vold mot barn? Ring BTs journalist på 95 77 36 92 eller 02211.