Utenriksminister Jan Petersen fikk mye motvind da det i forrige uke ble kjent at Norge hadde sagt seg villige til å akseptere store kutt i tollen på landbruksvarer.

I går ble forhandlingsposisjonene til G10-landene, der Norge er med, lagt frem for offentligheten i Genève. Der gikk det frem at den avtroppende regjeringen ikke har låst Norge på alle felt: Forslaget fra G10-landene sier ingenting om hva som skal gjøres med subsidiene til norsk landbruk.

— Den delen overlater vi til den nye regjeringen. Nå var det spørsmålet om toll og markedsadgang som var viktigst for å henge med videre. Men jeg antar at G10 også må se på den direkte støtten rimelig raskt, sa utenriksminister Jan Petersen etter en pressekonferanse med G10 i Genève i går.

USA: Minus 4 milliarder

Det som er sikkert er at det må kuttes også i subsidiene, skal det bli noen WTO-avtale. Både EU og USA har lagt frem forslag som innebærer kraftig reduksjon både i eksportstøtte, tollmurer og subsidier.

Det er først og fremst tollmurene som holder liv i norske bønder, ved at varene de produserer blir skjermet for utenlandsk konkurranse.

Men også subsidiene er viktige: Til sammen går over 22 milliarder kroner til ulike former for direkte jordbruksstøtte i Norge.

I WTO-sjargongen er disse pengene fordelt på «gul boks», «grønn boks» og «blå boks». I den gule ligger det WTO oppfatter som den mest konkurransevridende støtten, for eksempel direkte prisstøtte. Ca. halvparten av de norske landbrukssubsidiene ligger her.

USA har foreslått at for Norges del må 37 prosent av dette vekk, altså over fire milliarder kroner.

Kanskje alt til uken

Syv milliarder kroner ligger i den blå boksen, og består først og fremst av dyre- og arealstøtte. Fordi den «blå» støtten ikke er fullt og helt knyttet til produksjon, blir den sett på med litt blidere øyne i forhandlingene. Pengene i den grønne boksen er helt frikoblet fra produksjon og derfor også minst kontroversiell. I Norge består den først og fremst av avløsertilskudd og investeringsstøtte - ca. fire milliarder kroner.

Det er ventet at de såkalte G20, store utviklingsland med sterke landbruksinteresser som India, Kina og Brasil, i dag eller i morgen vil legge frem et konkret krav til kutt både på toll, subsidier og eksportstøtte.

Da vil alle de tre største aktørene i WTO-spillet ha fremmet tallfestede kuttforslag: EU, USA og G20.

Dersom G10, med bl.a. Norge, Japan, Sveits og Sør-Korea, skal henge med videre er det ventet at også de må enes om håndfaste forslag for å få ned subsidene. Kanskje må det skje allerede neste uke, når det er ministermøte i Genève. Norge skal da ha fått ny rød-grønn regjering.

- Er ingenting igjen

Under gårsdagens pressekonferanse forsikret både Jan Petersen og den sveitsiske økonomiministeren Joseph Deiss at G10 står samlet som aldri før.

G10-landene er alle nettoimportører av matvarer, og mener derfor at de også må ha lov til å skjerme sitt eget jordbruk. Deres to hovedkrav er nei til et maks-tak på toll, og anledning til å skjerme spesielt viktige varetyper fra konkurranse.

-Dersom USAs forslag blir gjennomført, vil det sveitsiske landbruket bli fullstendig utradert. USA vil få igjen for å kutte sine tolltariffer ved at de får markedstilgang for landbruksvarer i utlandet. Vi får ingenting igjen, sa Deiss.

Han fikk støtte fra Petersen - om for øvrig ikke ville si stort om veien videre, i og med at han bare hadde noen få timer igjen som minister. Petersen mente det blir avgjørende at Norge får gevinster innen andre WTO-forhandlingsområder, som tjenester, industrivarer og fisk.

— Dersom den nye norske regjeringen skal ha sjanse il å selge et forhandlingsresultat hjemme, må de kunne vise til at de har vunnet på andre felt. På landbruket har vi ingenting å vinne, sa Petersen.