Det opplyser helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) til Bergens Tidende.

Regjeringen legger om kort tid frem forslag til endringer i bioteknologiloven. En av de omstridte sakene er et forslag om å gi forsikringsselskapene adgang til genetisk informasjon. Et regjeringsoppnevnt utvalg gikk inn for dette, til store protester fra en rekke pasientgrupper.

I et intervju med BT avslører helseminister Dagfinn Høybråten nå regjeringens nei-standpunkt.

— Vi vil opprettholde dagens forbud. Forsikringsselskapene skal heller ikke i fremtiden ha rett til å kreve opplysninger om genetiske forhold. Det vil bryte med menneskeverdet og prinsippet om ikke-diskriminering, slår Høybråten fast..

Sperre mot sortering

Flertallet i det såkalte Røsæg-utvalget anbefalte at forsikringskunder bør forplikte seg til å opplyse om genetiske risikoforhold de har kjennskap til.

I så fall vil mange mennesker risikere høyere livsforsikringspremier. Gentester blir mer og mer vanlig, og stadig flere av oss får vite om vi er disponert for arvelige sykdommer som for eksempel brystkreft, hjerte-karsykdommer, diabetes eller sjeldnere lidelser som Huntingtons sykdom.

— Hensynet til menneskeverdet er viktigere enn forsikringsbransjens behov for kunnskaper om kundene. Dette forbudet er en effektiv sperre mot sorteringssamfunnet, sier helseminister Høybråten.

- Undergraver ordningen

Forsikringsbransjen hevder at det etisk sett er uholdbart at personer som kjenner sin egen risiko, får tegne livsforsikringer i millionklassen, med nesten sikker utbetaling.

— Om informasjonen stammer fra gentester, er uten betydning. Det må være en balanse i informasjonen. Ellers undergraves hele forsikringsordningen. Erfaring tilsier at de som har størst risiko, tegner mest forsikring, sa avdelingsdirektør Øyvind Flatner i Finansnæringens Hovedorganisasjon til BT 14. mai i fjor.

Både forsikringsselskapene og flertallet i Røsæg-utvalget hevder at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom genopplysninger og andre helseopplysninger. Dette tilbakeviser helseminister Dagfinn Høybråten.

«Stigmatiserende»

— Opplysninger om genetiske forhold kan virke stigmatiserende, mener Høybråten.

Han mener forslaget også har en viktig helsemessig side:

— Bruk av geninformasjon i forsikring kan føre til at personer i risikogrupper lar være å gjennomgå helseundersøkelser av frykt for å bli nektet livsforsikring, eller bli tvunget til å betale høyere premie.

Leder i det regjeringsoppnevnte utvalget, jusprofessor Erik Røsæg, har tidligere brukt betegnelsen genetisk forsikringsadel om den økende gruppen mennesker som får informasjon om sin helserisiko.

— Noen vil hevde at det er urimelig at de som kjenner sine genetiske disposisjoner for arvelige sykdommer skal kunne holde informasjonen skjult for forsikringsselskapene?

— Argumentene er ikke irrelevante, men de må vike av hensyn til vernet mot diskriminering, sier helseminister Dagfinn Høybråten.