Sør-Varanger kommune i Finnmark søkte for et år siden om tillatelse til et prøveprosjekt, og fikk i oktober ja. Siden har de søkt etter demente som kan delta i et forsøk med GPS-merking, men de finner ingen.

— Datatilsynet krever at brukeren som deltar skal gi samtykke. Vedkommende må være så klar at han forstår hva GPS-merkingen innebærer. Slike demente finner ikke vi, sier prosjektleder Trond Bernhardsen i Sør-Varanger kommune til Aftenposten.no.

Finner ikke prøvekandidater

Han har vært i pensjonistforeninger for å orientert om prosjektet, og man har søkt ved aktuelle institusjoner i kommunen.

Bernhardsen håper å finne tre aktuelle kandidater, til nå har han ikke funnet noen.

GPS-merking av demente kan skape trygghet og frihet for de som har demens

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)

— Det er ikke nok at nære pårørende gir tillatelse, heller ikke om vedkommende har en verge som sier ja. Den demente selv må være så klar at han eller hun forstår hva sporingsteknologi innebærer, sier han.

Aktuelt for hele landet

At demente går seg bort er et problem over hele landet. Demente er blitt utsatt både for ulykker og dødsfall mens de er borte fra sine trygge omgivelser. Dette skaper problemer for den demente selv, for pårørende og for institusjonene.

Frykten for å ikke finne hjem gjør også at flere blir sittende hjemme, og ikke våger å gå ut.

— GPS-merking av demente kan skape trygghet og frihet for de som har demens, og som alt for ofte møter låste dører, men også for de pårørende. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) Flere kommuner har satt i gang prøveprosjekter med å merke demente med en sender som hele tiden rapporterer til en sentral hvor de befinner seg. Senderen er knyttet til et satellittbasert system, GPS, som i praksis skal kunne spore slike sendere med stor nøyaktighet over hele verden.

Reelt behov

Forskningskonsernet Sintef har vurdert både behovet og tekniske løsninger, og de slår fast at sporingsteknologien dekker et reelt behov for en rekke brukere av kommunale omsorgstjenester.

Sintef skal ha konklusjonene i prosjektet ”Trygge spor” klare før jul i år. De påpeker at relevant teknologi finnes, men at det er minst like viktig med et mottakersystem og godt organiserte tjenester i kommunene.

- Må ha samtykke

Datatilsynet viser til dagens lovverk, som krever at det skal gis samtykke fra den demente, om man, som i dette tilfellet, skal delta på et helserelatert forsøk. Tilsynet er i utgangspunktet positiv, men forholder seg til loven

— Vi påpeker at det i dagens lovverk ikke er rom for denne typen bruk av sporingsteknologi, sier rådgiver Eirin Lauvset i Datatilsynet.

Hun understreker at alle har selvbestemmelse, også demente. Selv om ikke alle med demensdiagnosen forstår rekkevidden av sin sykdom, skal de gi samtykke før eventuell GPS-merking.

— Både Helse- og omsorgsloven, samt Pasient- og brukerrettighetsloven, må endres om slik merking skal innføres, sier Lauvset.

Nyskapning er mangelvare

Helse- og omsorgsministeren ønsker lovendringer velkommen slik at det skal bli mulig å bruke GPS-varsling for demente selv om de ikke har gitt sitt samtykke til å bli utstyrt med en sender. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med lovforslaget.

— Det er viktig og riktig å se på implementering av ny teknologi i omsorgssektoren. GPS-teknologi kan skape trygghet og frihet for mennesker med demens som alt for ofte møter låste dører, men også for de pårørende, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til Aftenposten.no.

I fjor høst kom rapporten fra Hagen-utvalget, som presenterer nye løsninger for å møte fremtidige omsorgsutfordringer. Rapporten «Innovasjon i omsorg» viser at nyskaping er mangelvare i en sektor som betjener 265.0000 nordmenn og koster samfunnet 80 milliarder kroner årlig.

— Nå går vi gjennom alle høringsinnspillene, og mye må sees i sammenheng. Men jeg er innstilt på lovendringer som gjør det mulig å ta i bruk GPS-teknologi hos mennesker med demens uten at de har gitt sitt samtykke.

Helseministeren har nå åpnet en blogg hvor hun ønsker innspill om IT i helse- og omsorgssektoren.

- Misforstått bruk av personvernet

Brukt på en riktig måte er ny teknologien i omsorgssektoren bra både for omsorgen og for samfunnsøkonomien, mener Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for teknologibedrifter.

— Eldre som ønsker det kan få mulighet til å bo hjemme lenger, eller på åpnere institusjoner, samtidig som helsepersonell kan bruke arbeidstiden sin på de viktigste arbeidsoppgavene, sier Chaffey.

Kampen om arbeidskraften i omsorgssektoren vil bli hard, og Chaffey mener at teknologien kan medvirke til at jobbene i denne sektoren blir mer attraktive.

Han understreker betydningen av at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie, men synes den restriktive holdningen kan gå for langt.

— Nekter man demente tilgang til den nye teknologien, så er det et misforstått bruk av personvernbegrepet. Pårørende tar alle mulige andre beslutninger for denne gruppe, og min opplevelse er at de Datatilsynet tror man skal beskytte, faktisk er mest positive til teknologen, sier Chaffey.