Det var britenes manglende vilje til å påta seg forpliktelser om kutt i svovelutslipp som fikk Thorbjørn Berntsen til å blåse ut mot Storbritannias miljøminister John Gummer i 1993. Storbritannia ble på denne tiden ofte omtalt som «Europas skitne mann». Britene oversatte Berntsens utbrudd med begrepet «shitbag».

— Vi får håpe britene har glemt nå, sier seniorforsker Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt.

For selv om Storbritannia fortsatt sliter med atomavfall og andre miljøproblemer, er det et ubestridelig faktum at de nå slår Norge ned i støvlene på viktige miljøindikatorer som klimagassutslipp, utslipp av nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser, mer kjent som oljedamp.

Til stryk

Her får Norge stryk av EUs miljøbyrå (EEA). På fire av åtte miljøindikatorer blir vi slått av Storbritannia, på de fire siste er vi på samme nivå som britene.

*** Drivhusgasser:** Norge ligger an til å bryte Kyoto-løftene så det suser. Avtalen gir oss lov til å øke utslippene med én prosent i perioden fra 1991 til Kyoto-perioden 2008-2012.

Norge har så langt økt utslippene med over ni prosent.

Storbritannia er i godt gjenge til å nå sine forpliktelser om utslippskutt på 12,5 prosent. Landet har så langt kuttet drivhusgass-utslippene med 14,6 prosent, og er blitt en pådriver for å få EU med på en tøffere klimapolitikk.

*** Nitrogenoksider (NOx):** Norge er helt ute av kurs for å nå målet i den såkalte Göteborg-protokollen. Her har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til 156.000 tonn. I 2005 var de norske utslippene av NOx 38 prosent over kravet i protokollen.

Storbritannia er nærmere målet enn Norge, og har maktet langt større utslippskutt enn vi har.

*** Flyktige organiske forbindelser** (NMVOC): Norge må redusere utslippene av oljedamp med 12 prosent fra 2005-nivå til 2010 hvis vi skal holde Göteborg-løftet. Her regnes sjansene som bedre for å lykkes.

Storbritannia er i rute for å nå sin nasjonale målsetting, og har redusert utslippene av disse miljøgiftene med godt over 40 prosent.

På toppen av dette er Norge ennå ikke helt i mål for å nå Göteborg-protokollens mål om kutt i svoveldioksid, en av hovedårsakene til sur nedbør.

Britene derimot, har ifølge EEA allerede gjort jobben når det gjelder å få ned utslippene av langtransporterte forsurende stoffer som forårsaker skogsødeleggelser og døde fiskevann.

Stor fallhøyde

— Andre lands reduksjoner har bedret norsk miljøtilstand merkbart, men på hjemmebane går det veldig trått, konstaterer seniorforsker Jørgen Wettestad.

Mest foruroligende for regjeringen, som vil gjøre Norge til globalt miljøfyrtårn, er utviklingen i NOx-utslippene. Norge har faktisk ikke klart å redusere utslippene særlig siden 1990. Hovedforklaringen er petroleumsaktiviteten og innenriks sjøfart og fiske.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy har tidligere lovet at Norge skal klare Göteborg-forpliktelsene. Forsker Jørgen Wettestad mener Bjørnøy med den uttalelsen har skapt en rimelig stor fallhøyde for seg og regjeringen.

— Det skal bli tøft å komme i mål. Jeg kan ikke se at regjeringen har fått på plass noen effektiv virkemiddelpakke når det gjelder å få ned utslippene av nitrogenoksider, sier Wettestad.

«Museskritt mot målet»

Den nye NOx-avgiften på 15 kroner per kg som ble innført fra årsskiftet er bare et museskritt på veien, mener miljøstiftelsen Bellona.

Regjeringens omlegging av bilavgiftene favoriserer dieselkjøretøyer med lavere CO2-utslipp, men høyere NOx-utslipp.

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, avviser at det er nødvendig å velge mellom pest eller kolera, i denne sammenheng CO2 og NOx.

— Vi forventer at regjeringen i neste statsbudsjett setter opp dieselavgiften, sier Haltbrekken.

Med dagens krav kan dieselbiler slippe ut tre ganger mer NOx enn bensinbiler.

Innenriks skipsfart og fiske er likevel den største NOx-kilden (40 prosent). Gassturbinene på plattformene bidro til 16 prosent, mens veitrafikkens andel er nesten halvert, til 19 prosent.

Den glemte trusselen

— NOx-utslippene er Norges glemte miljøproblem. Det trengs sterke virkemidler for å løse det, men jeg frykter at dette er en av de internasjonale forpliktelsene vi kommer til å bryte, sier Haltbrekken.

Han misunner ikke den norske miljøvernministeren som skal møte sine europeiske kolleger i 2010 uten å ha gjort jobben på hjemmebane.

— Det vil bli ytterst pinlig, ikke minst hvis Storbritannia har innfridd sine løfter. Jeg frykter det er Norge som overtar stempelet som Europas skitne mann, sier Haltbrekken.

Hadde Norge sluttet seg til EUs såkalte tak-direktiv hadde vi faktisk ligget enda dårligere an med hensyn til omverdenens søkelys. Årsaken er at det da hadde vært mer oppmerksomhet rundt våre manglende fremskritt, sier seniorforsker Jørgen Wettestad.

De medlemslandene som ikke gjennomfører utslippsreduksjonene, risikerer straffereaksjoner fra unionen.

Sara Johannessen, Scanpix
POOL