Du kjenner det vibrerer i lommen. Noen ringer. Men når du drar opp telefonen, er det blankt på skjermen. Er det et spøkelse som slår på tråden?

Du er ikke den eneste som opplever dette. Fenomenet er omtalt på flere nettsteder som fantomringing . Eller enda finere: «Phantom vibration syndrome».

— Hele tiden

— Ja, det skjer hele tiden. Jeg tror jeg blir gal, sier Maja Kjelstrup. Vi treffer studenten på Nygårdshøyden. Hun innbiller seg både ringing og vibrering.

— Jeg gleder meg jo til å se hvem som ringer, men så er det jo ingen, sier Tage Gjøstein Lokøy. Det skjer i perioder. Nå er det en stund siden, forteller han.

Ifølge Wikipedia ble fenomenet først omtalt i tegneserien «Dilbert» allerede i 1994. Men den gangen var det personsøkerne som vibrerte i lommene til de kuleste av oss. (For yngre lesere kan vi opplyse at personsøkere var noen små bokser som peip og vibrerte mens de viste et telefonnummer i et display. Meningen var at vi skulle finne en telefon og ringe dette nummeret. Det var før mobiltelefonene kom, skjønner du.)

Hva skjer?

For to år siden ble dette fantomringing kåret til årets nyord i Australia, ifølge Wikipedia.

En professor i USA gjorde en undersøkelse blant sine studenter for å se hvor utbredt «spøkelsesringing» er. Hun fant at 89 prosent av studentene hadde opplevd fantomringing en eller flere ganger de siste 14 dagene. 11 prosent opplevde fenomenet som plagsomt.

Men hvor mystisk er det? Hva er det som skjer når vi lar oss lure av en telefon som både ringer og ikke gjør det?

KJENNER HJERNEN: Mark Price har en forklaring på fantomringingen.
Jo Hjelle

Mark Price er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Han mener han har forklaringen:Fantomringing er et av mange eksempel på hvordan hjernen lurer seg selv — og oss. Price har ikke studert fenomenet spesielt, men synes det er enkelt å forklarer ut fra hva man vet om hvordan sanseinntrykk tolkes.

De små grå

— Det skjer hver dag. Hjernen jobber med å oppfatte verden rundt oss, men får det ikke alltid til.

Han forklarer hvordan sansene sender meldinger til hodet og at disse behandles sammen med informasjon som allerede er lagret i hjernevindingene. Når vi oppfatter verden rundt oss, er det disse to settene med informasjon som sammenholdes.

— Vanligvis er dette en lur måte for hjernen å jobbe på. Vi oppfatter ting fortere, forteller han.

Han forklarer med sitt første eksempel: Om du ser ut vinduet en regnfull morgen, vil mye være utydelig på grunn av vannet på ruten. Men du begynner likevel ikke å myse for å se hva som er der ute. Du «ser» nabohuset og epletreet i hagen fordi hjernen lager en miks av det utydelige bildet og minnet om utsikten fra i går.

Men så er det de gangene det går galt. Det er for eksempel ikke lett å oppdage egne skrivefeil. Du leser og leser for å sjekke, men uten å finne noe å rette. Hjernen ser ordet slik den venter å se det skrevet, ikke slik det faktisk er skrevet. Og hvor ofte har du ikke hørt noen rope på deg uten at det stemmer? Hjernen oppfattet en lyd som den tolker feil.

Krangel med kjæresten?

Verre er det når samtaler i ekteskapet kommer galt av sted. Mann og kone kan snakke over en kopp kaffe en morgenstund, men plutselig havne i en fryktelig krangel. Forklaringen er den samme. Vi hører ikke bare hva ektefellen sier. Vi fyller også på med det vi tror blir sagt.

Opp med hånden, de som kjenner seg igjen.

Så her har vi forklaringen fra en psykolog: Hjernen får et signal fra låret ved telefonen i lommen. Kanskje det nappet i en muskel eller du klødde bitte litt. På et øyeblikk bestemmer de små grå at telefonen ringer og du kjenner helt tydelig at telefonen vibrerer. Lurt igjen av din egen hjerne.

Men på Nygårdshøyden treffer vi også en student som ikke har opplevd spøkelsesringing.

— Nei. Jeg har kontroll på telefonen min, sier hun med et smil. Vi video øverst i artikkelen.

Fantomringer telefonen din? Fortell i feltet under.