Pettersen fortalte i retten i dag om sitt første møte med hjernen bak Nokas-ranet. Det fant sted i desember 2003, da Toska leide Pettersens bolig i Stavanger. Nå er begge tiltalt for dødsranet, sammen med en 26 år gammel Sandnes-mann som formidlet kontakt mellom de to.

Bakgrunnen for møtet var at Pettersen var i store pengeproblemer høsten 2003.

Han satset på et utested i Sandnes, og var daglig leder i en periode, men utestedet gikk konkurs. Samtidig jobbet han som grenader i Rena leir. 30-åringen har også tjenestegjort i KFOR-styrken i Kosovo, og i august 2003 var han aktuell for tjeneste i Afghanistan.

I stedet endte han med å leie ut til Toska, og fikk huset fullt av militære våpen.

Pettersen var innforstått med at hans 26 år gamle medtiltalte skulle ordne en leieboer som var pengeinnkrever. Vedkommende skulle angivelig presse den tidligere eieren av utestedet for penger, fordi Pettersen mente han ikke hadde gjort opp for seg.

Den som dukket opp som leietaker, var David Toska.

— Jeg ble skuffet da jeg så David Toska for første gang. Jeg hadde forventet en to meter høy torpedotype, forklarte Pettersen.

Likevel ble det skrevet leiekontrakt, og Toska skulle betale 10.000 kroner i måneden inkludert strøm.

Men Toska var sjelden i leiligheten. I stedet ble det plassert flere store bager i leiligheten, som Pettersen fortsatte å bli boende i. En av de få gangene Toska var i leiligheten, satt han sammen med en kamerat som senere ble skutt og drept i Oslo.

— Jeg kjente mannen igjen da jeg så bildet av ham i VG eller Dagbladet. Jeg skjønte at han ble drept fordi han tilhørte torpedo-miljøet i Oslo. Jeg tenkte det var på tide å få svar på hva slags folk som leide hos meg, forklarte Pettersen i retten.

— Hadde du mistanke om at ting ikke var som de skulle, spurte dommer Helge Bjørnestad.

— Ja. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Jeg bestemte meg for å sjekke hva bagene inneholdt. Jeg gikk stakk hånden ned i en av dem, og skjønte med en gang at det var våpen, sier Pettersen. Han anslår at det var mellom fire og ni bager. I en av dem fant han en AG3, to maskinpistoler av typen MP5, en rifle, og en pistol.

— Var det ikke naturlig at du kontaktet politiet?

— Nei, jeg tenkte ikke sånn. Men jeg ga beskjed om at våpnene måtte ut av huset.

— Tenkte du ikke at våpnene kunne bli brukt til noe kriminelt i Stavanger?

— Nei. Jeg trodde kanskje at de stammet fra et tidligere ran, og at de ville gå i dekning, forklarte Pettersen.

En drøy måned senere skjedde dødsranet. Heller ikke da gikk Pettersen til politiet. I stedet dro han hjem for å pakke og dra til kjæresten sin.

Da han kom hjem til leiligheten, fant en mann sittende på gulvet i boxershorts.

— Han hadde et hull i låret, forklarte Pettersen.

— Du skjønte at han var skutt?

— Ja. Så fikk jeg beskjed om å pelle meg ut. Jeg skjønte at jeg satt ganske dypt i det, og det var vel grunnen til at jeg ikke ringte alarmtelefonen med en gang.