OLE MAGNUS RAPP

RANDI KVÅLE IVERSEN

Under et tokt med forskningsskipet «Lance», som pågår nå, tas prøver av bunndyr, fisk og sjøfugl. Forskerne jakter bl.a. på kjemikalien siloksan. Dette er en stoffgruppe som kosmetikkindustrien bruker, og som produseres i store mengder. Nå dukker det opp der forskerne søker etter nye miljøgifter.

Siloksan, som finnes i flere varianter, er påvist i torsk fra Oslofjorden og i polarmåker fra Bjørnøya. Man vet lite om stoffgruppen, men den antas å være kreftfremkallende, skriver Aftenposten.

Shampo og solkrem

Siloksan inngår i sjampo, deodoranter, solkrem og mange andre personlige hygieneprodukter vi omgir oss med til daglig, sier forsker Nicholas Warner ved Norsk Institutt for Luftforskning, NILU.

Funn av siloksan i døde polarmåker fra Bjørnøya er beskrevet i en rapport av seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i 2007. Den er utgitt av Statens forurensningstilsyn (SFT).

Wing Gabrielsen har gjennom flere år stadig påvist nye giftstoffer i Arktis. Han er blant dem som karakteriserer siloksan som en ny miljøgift.

— Siloksan binder seg til fettet og muskler hos fisk og sjøfugler. Reaksjonene fra den kosmetikkindustrien gjør at vi ønsker å forske mer på dette, sier Gabrielsen.

Tvilte på funnene

Da kosmetikkindustrien ble kjent med resultatene fra fisk og polarmåker, ble det avholdt et møte mellom industrien, SFT, NILU, Norsk institutt for vannforskning og Polarinstituttet.

-. Industrien tvilte på våre funn og ønsket at vi skulle gjennomføre nye undersøkelser, der forskerne og assistentene som gjennomfører disse ikke selv skal bruke noen form for hygieneprodukter, forteller Gabrielsen.

Han leder nå et større tokt med forskningsskipet «Lance» som i løpet av ti dager skal ta en rekke marine prøver langs Svalbards vestkyst. Toktet inngår i Copol-prosjektet, der man kartlegger nye og kjente organiske miljøgifter i Arktis.

Prøvene blir hentet i glassbeholdere av dykkere, og bare forsker Nicholas Warner og hans assistenter får slippe til på laboratoriet om bord når prøvene tas og gjøres klar for videreforsendelse til fastlandet.

Gabrielsen er ikke overrasket over at kosmetikkindustrien reagerer. Ofte ser han at industrien ligger langt foran forskerne, og at man har en vanskelig jobb med å påvise nye miljøgifter.

Nye strenge EU-krav

Industrien vil bli mer ansvarliggjort gjennom et nytt tiltak EU er i ferd med å gjennomføre. REARCH-programmet vil kreve at de som produserer og bruker stoffer, skal dokumentere at de disse stoffene ikke er giftige, at de ikke transporteres over lange avstander, at de ikke akkumuleres i næringskjeden og at de ikke har negative effekter, sier Gabrielsen.

Av cirka 90.000 kjemikalier vi omgir oss med, regnes om lag 4000 som skadelig eller farlige for miljøet og er satt opp på en spesiell rødliste.

Skal informere

Berit Gjerstad, seksjonssjef for produktrettet miljøvern hos SFT, sier siloksan er en stoffgruppe de er bekymret for, men at det finnes lite informasjon om virkningen på helse og miljø. Hun sier det stilles krav til å merke produkter som inneholder siloksantypen D4, som finnes i vaske- og rengjøringsmidler og tilsetningsstoff til drivstoff. Den er klassifisert som helseskadelig og miljøskadelig.

-. Stoffet kan gi mulig skade på forplantningsevnen, sier Gjerstad.

Julie Tessdal Håland, rådgiver i seksjon omsetning til forbruker i Mattilsynet, har oversikt over siloksan som finnes i kosmetikk.

-. Dersom et produkt inneholder siloksan skal det nevnes i innholdsfortegnelsen. Men det stilles ikke krav til merking utover det, sier hun, og legger til at deodoranter har relativ høy konsentrasjon av siloksan.