Det var meterolog i Storm, Roar Inge Hansen, som oppdaget regnrekorden da han tok stikkprøver fra målestasjoner han visste hadde mange nedbørsdager i strekk. Bakgrunnstallene har han fra Meteorologisk institutt. Førstekonsulent Stein Kristiansen ved Klimadivisjonen på Blindern bekrefter tallene — og går god for konklusjonen.

Knips og vinn - send oss månedens værbilde

— Fra 1. september til 12. desember 1986 var det 103 sammenhengende «nedbørsdager» på målestasjonen på Stend videregående skole i Fana. Riktignok var flere av dem på bare 0,1 millimeter, sier Kristiansen, og legger til at 1986 var «fryktelig», med bare fire dager uten målt nedbør mellom 15. juli og 22. desember.

Tørr vår, våt høst

— Vi ble plaget den høsten, forferdelig mye nedbør, sier Erling Kjosås, gårdsstyrer på Stend videregående skole, det som tidligere het Stend jordbruksskule.

Kjosås husker godt rekordhøsten 1986. Han var gårdsstyrer også den gang og hadde ansvar for å sende inn måleresultatene. Gårdsstyreren har tatt vare på en oversikt fra Meteorologisk institutt, som viser måleresultatene fra 1896 til 1993. Av den kan en tydelig se at det var en våt høst i 1986. Fra september og ut året ble det registrert 1472 mm nedbør.

— Bare i september ble det registrert 398 mm nedbør. Det er den våteste september siden 1919, forteller Kjosås.

Nedbørsgjennomsnittet i 1986 var derimot ganske lite, siden våren og sommeren var veldig tørr.

Konkurranse: Tipp nedbøren i januar

Nedbørsmåler i 111 år

Jordbruksskolen har hatt nedbørsmåler siden 1896. I hvitmalt metall med statens emblem står den på plenen ved siden av den gamle hovedbygningen på Stend Gård, en praktbygning fra 1683.

— Det er nok ikke tilfeldig at måleren ble plassert nettopp her på Stend. Vi var og er en institusjon som har interesse av og bruk for nedbørstall i forhold til produksjonen, sier Kjosås.

Den gang, som nå, skaper store mengder nedbør problemer for dem som driver jordbruk.

— Det blir vanskelig å få inn avlingene, og den våte jorden gjør det til en utfordring å kjøre på jordene uten å ødelegge jordstrukturen, sier Kjosås.

I dag har vaktmesteren og hans hjelpere ansvaret for målingene. Den oppgaven tar de alvorlig og utfører den hver dag rundt klokken kvart på åtte. Men hvor mange nedbørsdøgn det har vært på rad på Stend denne høsten er umulig å si.

— På slutten av nittitallet sluttet vi nemlig å registrere nedbør i helgene, forklarer driftsleder Martin Fjelltveit.

Regn og nedbør

Meteorologene skiller mellom nedbørsdager og regnværsdager. Nedbør kan være regn, snø, yr, dogg eller rim, kriteriet er at det er minimum 0,1 mm smeltevann oppi måleglasset. Og det var det 28. oktober i måleglasset på Eikangermyr, mens det derimot var tomt på Florida i Bergen. Det er grunnen til at Bergen i går «bare» hadde 82 sammenhengende nedbørsdager, mens det på Eikangermyr har vært dråper i glasset like siden 17. oktober. Men noen nedbørsrekord - slik BA skrev i går - har altså ikke Eikangermyr ... Foreløpig.

En eneste dråpe er tilstrekkelig for å registrere 0,1 millimeter. Et regnværsdøgn derimot, inkluderer bare regn. Eikangermyr har slått rekorden i regnværsdager fra Bærum, men nedbørsdøgnrekorden fra Fana står fremdeles ved lag.

Eikangermyr kan med sine 93 dager fremdeles slå Stend-rekorden, hvis de er «heldig nok» de neste ti dagene. Og det skulle vi tro var mulig, eller?

— Kanskje, sier statsmeteorolog Ingmar Vikene ved Vervarslinga på Vestlandet.

Statistikk

— Hvis vi ser på prognosene for de neste ti dagene, kan det spøke særlig for søndag, både i Lindås og i Bergen, og da kan Stend beholde rekorden, sier Vikene.

Men statistikk kan leses på flere måter, legger han til.

I går ble det for eksempel meldt at Bergen hadde 82 regnværsdager, men i perioden har det vært opplett minst 24 timer flere ganger. Hvis vi hadde lagt målingene fra klokken 19.00 til grunn i stedet for klokken 07.00, hadde denne rekken på 82 dager vært brutt, sier han.

Mer nedbør

I fremtiden kan det bli enda mer deprimerende målinger. Grunnen er at når temperaturen øker, er luften i stand til å holde på mer fuktighet, i tillegg faller mer som regn i stedet for snø. Derfor øker antall «regnværsdager».

Men også årsnedbøren øker. Årsnormalen er beregnet ut fra 30-årsperioden 1961-1990, men hvis vi i stedet hadde brukt målingene fra 1977-2006, finner vi høyere tall. Kristiansen gir oss to eksempler. På Eikangermyr har årsnedbørsmengden økt fra 2190 til 2268, mens i Takle i Sogn har det økt fra 3179 til 3256 millimeter.

Eirik Brekke