I dag er det fritt frem for politiet i Norge å gjøre slike søk.

I nesten 20 år hadde politiet i Yorkshire i England jaktet på en voldtektsmann som stjal skoene til sine ofre – uten hell.

DNA fra åstedet ga ingen treff i DNA-registeret. Men da etterforskerne i 2006 brukte en ny metode kalt «familiesøk», var saken oppklart på åtte timer.

En analysert DNA-profil består av en rekke tall (markører). For å si at en persons DNA er identisk med DNA fra et åsted, er kravet i Norge at ti av ti tallmarkører stemmer overens.

Ved familiesøk senker man kravene til match, og undersøker også profiler der eksempelvis åtte eller ni av ti tall stemmer. Slik kan man få treff på personer som genetisk sett ligner på gjerningsmannen, slik familiemedlemmer gjør.

Da politiet i voldtektssaken i Yorkshire prøvde seg på et slikt søk i 2006, ble det treff på en kvinne som var DNA-registrert på grunn av fyllekjøring.

Kort tid senere ble broren hennes pågrepet. Han hadde aldri tidligere vært tatt for kriminalitet, og var derfor ikke i DNA-registeret. Men da man etter pågripelsen sjekket DNA-profilen hans mot bevis fra åsteder var det fullstendig treff.

Dom: Livsvarig fengsel.

– Oppklare 40 prosent flere

– Vi kan gjøre akkurat det samme i Norge, sier Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), som foretar alle DNA-analyser i norske straffesaker.

I England er familiesøk politiets nye supervåpen i fastlåste saker. Men i Norge er metoden så langt uprøvd, ifølge politiinspektør Vigleik Antun i Kripos.

– Vi har ikke kjørt familiesøk mot databasen i Norge, men det er ikke noen formelle hinder mot å gjøre det. Det ligger et potensial i dette, det er klart, sier Antun.

Potensialet er enormt, skal vi tro professor Fredrick Bieber og hans kolleger ved Harvard Medical School i USA. Familiesøk kan øke antallet saker som blir løst ved bruk av DNA med 40 prosent, anslo Bieber og hans kolleger i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Science i fjor.

– Meget krenkende

Familiesøk er imidlertid kontroversielt.

– Vi har vært i kontakt med politikere og etterlyst regler for denne type DNA-søk, sier Bente Mevåg ved RMI.

I flere stater i USA diskuterer politikerne nå om man skal åpne for familiesøk, og hvordan dette i så fall skal reguleres. Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, etterlyser debatt også i Norge.

– Politikerne må avgjøre om politiet skal ha adgang til å gjøre dette overhodet. Hvis man sier ja til det, må man få et regelverk som tar maksimalt hensyn til personvernet, sier Apenes.

Familiesøk kan ikke automatisk avsløre en gjerningsmann, men kan peke politiet i rett retning i etterforskningen. Det kan føre til at også uskyldige blir bedt om å avgi DNA.

– De fleste vil oppleve det som meget krenkende hvis det ringer på en konstabel som sier «vi etterforsker et drap. Drapsmannen har en DNA-profil som kan ligne på din. Kan vi få teste ditt DNA?», sier Apenes.

– Kan ikke tvinge

Man kan ikke tvinge noen til å gi fra seg DNA, med mindre det er skjellig grunn til å mistenke vedkommende. Men det kan lett bli problematisk å være den eneste i en familie som nekter å la seg DNA-teste hvis politiet spør:

– Hvis man kan utelukke alle i en familie utenom én person, har man et godt utgangspunkt for å bygge en sak rundt skjellig grunn til mistanke, sier Vigleik Antun i Kripos.

Selv om Kripos i dag ikke utfører familiesøk, hender det at DNA-bevis gir etterforskerne interessante opplysninger, selv om det ikke er fullstendig treff når man sammenlikner DNA fra åstedet med en mistenkts DNA-profil.

– Det hender man kan se at det er så stor likhet mellom et spor og en profil, at det er stor sannsynlighet for at gjerningsmannen kan være en person i nær slekt. Da vil det være naturlig å gå videre med det, sier Antun.

VIL HA REGLER: Rettsmedisinsk institutt foretar alle analyser av DNA-bevis i Norge, og har i dag kunnskapen og kompetansen som trengs til å foreta såkalte «familiesøk». Nå etterlyser rettsmedisinerne selv retningslinjer for når den omstridte søkemetoden skal kunne anvendes.
Bjelland, Håvard