Andersen forklarte retten at tankene raste rundt i hodet på ham med hensyn til hva han hadde gjort og hvilken situasjon kameraten Viggo Kristiansen hadde satt ham i.

Etter at de to jentene var drept, foreslo Viggo at de skulle finne noen einerbusker for å gjemme likene. Dette skjedde etter at de var tatt vekk fra selve åstedet. Andersen fortalte at han alene kuttet einerbuskene, mens Viggo Kristiansen var opptatt av å «rydde» åstedet for å skjule spor.

Viggo Kristiansen var en periode borte fra åstedet. Da han kom tilbake, bar han på capsene til de to småjentene.

Etter hvert forlot de to åstedet og gikk til en liten pytt like i nærheten for å vaske hendene. Deretter gikk de mot en demning like ved. Her gjemte Kristiansen badetøyet til jentene inn i et rør og dekket klærne til med mose.

Ifølge Andersen snakket de to guttene ikke særlig mye sammen etter drapshandlingen. Guttene gikk deretter ut av Baneheia nesten etter samme rute som de gikk inn.