Norske bønder er i vinden for tiden. Og det skyldes ikke at landbruket har medvind. Men heller at bøndene har verdensrekord i produksjonsstøtte, og Norge en av verdens høyeste tollmurer. Mange mener det er et stort dilemma ettersom vi samtidig vil fremstå som de fattige landenes fremste forkjemper.

På beitemarkene ved Tjore gård står en kvinne som synes sammenstillingen mellom norske bønder og fattige i den 3. verden er søkt og fæl. Det synes nok kyrne også. De snakker i hvert fall godt sammen, Hereford-feet og Bjørg Skarbø. Det er helt sant. Når hun roper «kom no, kyra mine!», svarer både kviger og kalver med kraftige raut. Forhåpentligvis helt uvitende om at noen av dem snart ender på slaktebenken. De må først slaktes i Granvin, og så parteres i Førde før kjøttet transporteres tilbake til Radøy for videre foredling. Norsk landbruk holder mange i sving, påpeker Skarbø med et skjevt smil.

Størrelsen teller mer

— Før var landbruksoppgjøret uforutsigbart. Nå er det mer forutsigbart: tilskuddene vris fra de små til de store gårdene. Man snakker hele tiden om effektivisering, sambruk og store enheter. Det er de store, flate jordbruksbygdene på Jæren og Østlandet som vinner på det. Bare se på disse bakkene! Det er jo naturstridig å drive stort her, sier Tjore-bonden og slår armene ut over det prisbelønte kulturlandskapet på Sæbø.

Hun klager ikke over egen tilværelse. Den tidligere siviløkonomen trives godt som småskala matvareprodusent. Bjørg Skarbø har sammen med sin utearbeidende mann fulgt landbruksministerens oppfordring om å satse på nisjeprodukter. Diverse varianter av kalv, lam og hjort er blitt gårdens spesialiteter. I dag selger Skarbø blant annet Hereford-grillpølser og hjortespekepølse på Bondens Marked i Bergen. Veldig inspirerende å være der og oppdage at folk får mer og mer sans for kvalitetsmat, synes hun.

Råvarebeskyttelse

Bjørg Skarbø klager ikke for egen del, men hun er bekymret for utviklingen - ikke bare i Hordaland.

— Det er fælt å høre at norske bønder blir satt opp mot fattige i den 3. verden. Tror det må skyldes kunnskapsmangel. 70 prosent av importen vår kommer fra EU, så det er klart EU ønsker lavere norsk tollmur. Importen fra de såkalte MUL-landene (de fattigste u-landene) utgjør bare en promille. Disse landene selger sine råvarer altfor billig til Norge og andre rike land. De burde heller fått støtte til å foredle råvarene i eget land, og så selge ferdige produkter til oss.

— Men norske bønder har like fullt verdens største produksjonsstøtte?

— Det er mulig, men den er i så fall feil fordelt. Småbruk legges ned og kulturlandskap gror til. Også på verdensbasis går areal brukt til matproduksjon drastisk ned. Det er bekymringsverdig, synes Bjørg Skarbø.

«Vi står sammen»

Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, er hjertens enig med Radøy-bonden.

— Det er ikke norske bønder som hindrer utvikling for de fattige bøndene i Afrika. Bygger vi ned de norske tollmurene, så hjelper ikke det den kenyanske bonden. Det er industrijordbruket i EU og USA som vil tjene på om vi åpner alle sluser.

— Det er ikke noen interessemotsetning mellom norske og afrikanske bønder. Vårt inntrykk er at bøndene i mange afrikanske land er mest opptatt av hjemmemarkedet, mulighetene til å bygge opp egen matproduksjon og sikre den enkelte bonde en rettferdig andel av verdiskapingen, sier Undheim.

Bondelaget vil bevare importbeskyttelse for norskprodusert mat som fortæres her i landet, men godtar at eksportstøtten må vekk. Det er ikke noe stort norsk offer, fordi det stort sett bare vil ramme eksporten av Jarlsberg-ost til land som USA.

I stedet for globalt frislepp, mener Undheim og Bondelaget at det beste Norge kan gjøre er å gi særfordeler til fattige land som eksporterer landbruksprodukter.

— Men den såkalte G20-gruppen av store utviklingsland som India, Kina, Brasil og Argentina krever at de rike landene, inkludert Norge, innfører kraftige tollreduksjoner?

Hvordan skal Norge se ut?

— Det vil i så fall føre til en total rasering av norsk landbruk. Heldigvis har også landbruksminister Lars Sponheim sagt at det er uakseptabelt for Norge å innføre et tolltak på 100 prosent. Vi forventer at regjeringen står fast på den linjen i WTO-forhandlingene utover høsten. Gjør den ikke det, skal Sponheim få med oss å gjøre, varsler Undheim.

Kravet fra G20-landene vil bety kroken på fjøsdøren for omtrent det som er igjen av norske bønder, mener Bondelaget.

— Hvordan vil Norge da se ut? De som vil, kan jo kjøre opp i Nord-Sverige og se med egne øyne. Norske bønder produserer mat, levende lokalsamfunn og vakkert kulturlandskap, sier Undheim.

<b>BONDE I ULENDT TERRENG: </b>Det er naturstridig å drive stort i dette terrenget, men det er bedre med lite enn intet landbruk, mener Bjørg Skarbø, blant sine Hereford-kyr på Sæbø i Radøy. Hun synes det er bekymringsverdig at areal brukt til matproduksjon går drastisk ned, også på verdensbasis.<br/>FOTO: RUNE SÆVIG