Gunvor Wilhelmsen jobber selv med opplæring av synspedagoger på Universitetet i Oslo. I dag er det få som tar denne utdannelsen, og det er få stillinger ute i kommunene. Til nå har synspedagoger for det meste jobbet med svaksynte og blinde.

Wilhelmsen kjenner til at flere synspedagoger på Østlandet tar private oppdrag for opptrening av leseevnen hos barn med synsforstyrrelser.

— Barna som har fått opptrening har fått en kjempeeffekt allerede etter tyve timer intens trening. I skolen skal de ha tilrettelagt undervisning, men dette er kompetanse som skolene ikke har i dag.

I finnes det bare opplæring av synspedagoger i Oslo. Det arbeides nå med å etablere et studie også på NTNU i Trondheim, pluss deltidsstudie for studenter på andre kanter av landet.

— Kommuner, skoleledelse og PPT-tjenesten må etter hvert se at syn er en del av det å lære og å ta imot undervisning. Vi som synspedagoger har nok vært for lite flinke å sette dette på dagsordenen, sier Wilhelmsen.

Også Finn Egil Tønnessen, professor ved lesesenteret på Universitetet i Stavanger, ser behovet for flere synspedagoger i skolen. Han var med å verifisere rapporten fra SINTEF i 2004 der så mange som 15 prosent av barna hadde en form for synsforstyrrelse.

— Man skal være forsiktig med å påstå at dette tallet er representativt for hele landet og alle aldersgrupper, sier Tønnessen.

I rapporten var det et vidt spekter av synsforstyrrelser som ble telt med, alt fra svie i øynene til anspenthet i kroppen som resultat av små synsanomalier.

— Dette er likevel en type synsforstyrrelse som går ut over mer enn bare lesing. Et problem med synet er noe som først bør elimineres, uavhengig om det er snakk om dysleksi eller ei. Alle skolebarn har rett på hjelp og tilpasset opplæring, da må synet sjekkes grundig og korrigeres etter behov, sier Tønnessen.