– Noen av de største problemene er i land som Irak, Afghanistan og Somalia hvor hjelpeorganisasjoner er blitt utpekt som terrormål fordi de blir sett på som del av et vestlig prosjekt, sier Egeland. Mandag diskuterte han temaet med utsendinger fra en rekke land på en konferanse i Oslo. Der la han også fram FNs nye retningslinjer for militært-sivilt samarbeid ved naturkatastrofer – de såkalte «Oslo Guidelines» – som opprinnelig ble lansert i Oslo i 1994.

Egeland trekker fram Irak som et land hvor sammenblandingen har skapt store problemer for det sivile og uavhengige hjelpearbeidet:

– Retningslinjene har ikke nådd fram til alle kommandantene i felten. Plutselig går de i gang med hjelpearbeid for å vinne befolkningen på sin side. De gjør hjelpearbeidet til en del av konflikten, hvilket er livsfarlig for oss, sier Egeland, hvis forgjenger, Sergio Vieira de Mello, ble drept i et angrep mot FN-hovedkvarteret i Bagdad høsten 2003.

I FNs retningslinjer står det klart at ingen militære styrker skal hjelpe til før FN ber om det. Det er også viktig at direkte hjelpearbeid, som å dele ut mat, medisiner og telt, blir overlatt til sivile hjelpearbeidere såframt de finnes på stedet.