— Soldatane som var i Libanon frå 1978 og framover, hadde det verkeleg tøft. Desse åra var det inga oppfølging då dei kom heim att. Mange av dei har gitt uttrykk for at dei kjenner seg veldig aggressive, seier Steffen Simonsen i FN-veteranenes Landsforbund (FNVLF).

Sidan 1996 har FNVLF bygt opp eit nettverk av lokalforeiningar, mellom anna med sikte på å opprette kameratstøttegrupper.

— Dei siste fire-fem åra har Forsvaret tatt problema fredssoldatane har på alvor. Gjennom stressteamet for internasjonale operasjonar og Kontoret for katastrofepsykiatri er det gjort eit imponerande arbeid. Vår erfaring er at det er eldre FN-soldatar som slit med dei største vanskane, seier Simonsen.

Han fortel om FN-soldatar som let aggressiviteten gå ut over sine næraste, sambuarar, koner eller barn. Ofte skjer dette i samband med livskriser.

— Vi har døme på tidlegare soldatar som rett og slett har gått på politistasjonen og bedt om å bli tatt hand om, fordi dei ikkje meistrar sin eigen aggressivitet, fortel Simonsen.

Men også soldatar som har vore med på internasjonale operasjonar dei seinare åra får etterverknader. Ei relativt fersk helseundersøking i Forsvaret viser at nordmenn som har vore i internasjonal teneste, har dobbelt så stor fare for å få miljøbetinga lidingar enn vanlege folk. Rundt 13.000 soldatar og offiserar som har tenestegjort i FN-og NATO-operasjonar sidan 1990 har tatt del. Funna i granskinga viser at norske FN-soldatar oftare slit med dårleg korttidsminne, søvnvanskar og smerter i musklar og ledd enn andre.

Etter opplevingar som har blitt oppfatta som livstruande eller svært traumatiske, utviklar nokre også ei spesiell psykisk liding, PTSD, eller posttraumatisk stress liding. Typisk er å gjenoppleve traumet i mareritt, eller at episoden brått dukkar opp i minnet i vaken tilstand. Dette fører til sterk angst, store vanskar med å få sove og kroppslege plager.