Det sier Tanni Mukhopadhyay, som er medforfatter av den årlige rapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP).

Indeksen, kalt Human Development Index (HDI), bygger på tre faktorer, nemlig forventet levetid, utdanning og inntekt per innbygger i 173 land. I Norge kan man regne med å leve i 78,5 år og den årlige inntekten per hode er 29.918 dollar, det vil si vel 228.000 norske kroner.

Vi er ikke best i klassen når hver av faktorene ses for seg, men sammenlagt havner vi i toppen, og det for andre året på rad.

— Dersom du bor i Norge har du større sjanser for et lengre liv og for å ha høyere levestandard, oppsummerer Mukhopadhyay. Sverige kommer på andre plass, mens Danmark kommer dårligst ut av de nordiske landene, og havner på en 13. plass. En viktig årsak til det er at danskene lever to år kortere enn nordmenn, hovedsakelig på grunn av mer røyking og flere krefttilfeller, forteller Mukhopadhyay.

Afrikanske land på bunn

På bunnen av listen ligger det krigsherjede landet Sierra Leone, med en forventet levealder på under 38,9 år. De 24 landene helt på bunn av lista ligger alle i Afrika sør for Sahara.

— Årsaken til Norges posisjon er mye takket være oljeinntektene, sier Mukhopadhyay. Likevel er det utformingen av velferdspolitikken som er hovedårsaken at Norge kan smykke seg med å ha kommet lengst i menneskelig utvikling, mener hun. Hun påpeker for eksempel at USA kommer på andreplass, et hakk over Norge, når det gjelder inntekter, men stormakten havner totalt på en sjetteplass på utviklingsindeksen.

- Vilkårlig, men viktig

Mukhopadhyay legger ikke skjul på at indeksen ikke er en fullkommen indikator over hvordan folkets kår er i ulike hjørner av verden.

— Det er en vilkårlig og utilstrekkelig liste, sier hun, og påpeker blant annet at faktorer som frihet ikke kommer fram i indeksen. Dessuten syns hun det er uheldig om det blir en overdreven fokus på indeksen, som legges fram sammen med andre tilstandsrapporter om verdens utvikling.

— Men det er viktig empirisk materiale fordi de samme faktorene blir målt over tid. Derfor ønsker vi ikke å endre indeksen, sier hun. I tillegg til denne indeksen ønsker UNDP i stedet å utvikle andre lister som viser forskjellige typer menneskelig utvikling. Blant annet har organisasjonen laget en fattigdomsindeks, der Norge kommer på andreplass etter Sverige, og med USA på 17. plass. En annen indeks måler kvinnenes utviklingskår, med de samme faktorene som i HDI.

Forsvarer indeksen

Professor Helge Rønning ved Universitetet i Oslo, som deltok på konferansen der årets utviklingsrapport ble lagt fram, forsvarer også bruken av indeksen for å vise utviklingsnivået i verden.

— Man kan alltids diskutere om det er bedre måter å gjøre det på, men dette er bedre enn de indeksene som bare tar for seg de økonomiske sidene. Denne indeksen tar også hensyn til velferd og levestandard, sier Rønning til NTB.

Bondevik hviler ikke

Statsminister Kjell Magne Bondevik sier det er hyggelig at det norske velferdssamfunnet blir så høyt verdsatt, men at det ikke er noen grunn til å hvile på laurbærene.

— Dessverre er det fortsatt millioner av mennesker i verden som lever i ufrihet og undertrykkelse, så kampen for de fattige og forfulgte sak er en hjertesak. En kombinasjon av den indre opposisjon i landet og press fra det internasjonale samfunnet, det arbeidet må fortsette, enten det gjelder i Burma, Kina eller andre land hvor demokratiet ikke er godt nok utviklet, sier Bondevik til NRK.

(NTB)