Alt fra nye ubåter til uniformer, personlige våpen, transporthelikopter og panservogner rammes av tidenes forsvarskutt.

Skrinleggingen, reduksjonen eller utsettelsen av de 100 investeringsprosjektene, kommer på toppen av de massive forsinkelsene flere større forsvarsprosjekter er rammet av. Bergens Tidende avdekket søndag at fire milliardprosjekter hittil er 46 år forsinket.

Dyrt for Forsvaret

Kuttene dekker likevel bare en liten del av det Forsvaret selv må betale for kampflykjøpet. Statssekretær Eirik Øwre Torshaug i Forsvarsdepartementet bekrefter at Forsvaret må hente mellom 40 og 46 milliarder 2012-kroner fra egne budsjetter frem til 2024, da det siste kampflyet skal leveres. Det er rundt 4 milliarder kroner i året.

I tillegg viser beregningene at F-35-flyene vil koste 375 millioner kroner mer å drifte i året enn F-16-flyene. Kjøpet av inntil 52 kampfly er tidenes største investering i Fastlands-Norge, og ifølge Forsvardepartementet må alle deler av Forsvaret bidra for at prosjektet skal gjennomføres.

Regjeringen har, med støtte fra et enstemmig storting, gått inn for at mellom 22 og 28 milliarder kroner bevilges ekstra over statsbudsjettet for å dekke kampflykjøpet.

Dette vil svi

De forsvarsansattes organisasjoner slår alarm og sår tvil om Forsvaret tåler hestekuren.

— Ja, kampflyinvesteringen vil svi, og det er jo et spørsmål om hvor mye Forsvaret kan tåle. Vi vet ikke om den høye egenfinansieringen er bærekraftig fordi vi ikke vet hvordan det vil ramme. Det avgjørende for oss er at den vedtatte forsvarsstrukturen kan opprettholdes, sier nestlederen i Norges Offisersforening, Torbjørn Bongo. Men det kan ikke forsvarssjef Harald Sunde garantere.

Han kom med en klar advarsel i sitt fagmilitære råd til Forsvarets langtidsplan, som regjeringen la frem i fjor. Da skrev han at regjeringens finansieringspakke på sikt vil « gjøre det krevende å videreføre bærende elementer i forsvarsstrukturen».

Store konsekvenser

Lederen av Befalets Fellesorganisasjon, Eivind Røvde Solberg, mener det ikke er mulig for Forsvaret å ta mellom 40 og 46 milliarder av kampflyregningen uten ødeleggende virkninger. Han tar forebehold om at beløpene Bergens Tidende opererer med er riktige.

— Det er ikke mulig uten store og alvorlige konsekvenser. Alt i dag ser vi jo antall flytimer reduseres, fartøy ligger ved kai, antall øvingstimer går ned. Forsvaret produserer ikke det som er forutsatt. Dette vil bare forsterkes. Hvis noen mener jeg tar feil i dette, må de fortelle meg hvorfor.

Solberg er også skeptisk til regjeringens kostnadsberegninger - for eksempel for baseløsningene på Ørlandet og Evenes.

— Investeringen skal være på 4,8 milliarder kroner, men hvem har etterprøvd de tallene? Vi hører at Forsvarsbyggs kostnadsestimater ligger betydelig høyere. Vi tror også at driftskostnaden for F-35 er grovt underkommunisert, men tallene er vanskelig å etterprøve. Det er imidlertid naivt å tro at situasjonene blir annerledes for F-35 enn den er for fregatter og andre nye materiellsystemer, sier Solberg.

Stoler ikke på regjeringen

Lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide, (H) sier de har advart om at den høye egenfinansieringen vil ramme andre forsvarsgrener og at utfordringene kan bli store for både drift og investeringer.

— Det forsvarssjefen sa er jo at vi kan komme i en situasjon hvor det ikke er mulig å beholde enkelte forsvarskapasiteter. Det er dramatisk, men nøyaktig hvilke konsekvenser det får, vet vi for lite om, sier hun.

Søreide viser imidlertid til den planlagte fornyelsen av ubåtene. Hun sier ubåtene er «strategisk meget viktige, men samtidig veldig dyre.»

Ine Marie Eriksen Søreide sier hun er skeptisk til opplysningene Stortinget har fått fra regjeringen:

— Vi må jo legge til grunn at informasjonen er korrekt, men vi har ikke vært trygge på det, og vi har ikke fått vite hva som konkret ligger i at det kan bli krevende å opprettholde bærende elementer i forsvarsstrukturen.