PIERRE COLLIGNON

Brussel

Forsamlingens liberale og sosialistiske grupper ga den italienske statsministeren en stor del av skylden helgens fiasko-toppmøte.

Men hva skjedde egentlig da grunnloven grunnstøtte, bak de lukkede dørene? Bl.a. at Berlusconi fortalte mange dårlige vitser …

Det gikk galt allerede under det første måltidet under toppmøtet.

EU-fotrammen Silvio Berlusconi hadde ankommet toppmøte i Brussel med en melding som at det skulle et mirakel til for å oppnå en avtale om Europas første forfatning.

Nå vel, mirakler skjer jo en gang imellom, som Berlusconi selv sa, og så lovet han å ha gode kompromissforslag parat i lommen.

— Den planen viste seg å være en flekkete serviett med dårlige vitser, sa den liberale parlamentsgruppens leder, Graham Watson i Strasbourg går.

Kaotisk lunsj

Fredag innbød den fungerende EU-formannen til en lunsj der forfatningsdrakampen kunne innledes. Berlusconi valgte at la EU-lederne bli sittende i rådsbygningens formelle møtesal i 5. etasje, der regjeringssjefene og presidentene er benket omkring et bord formet som en stor firkant, med blomster i midten.

Berlusconi ba alle ta ordet etter tur for å uttrykke sin generelle holdning til den forfatningsteksten som landene har forhandlet om siden oktober. Garvede diplomater undret seg over at Berlusconi ikke fra starten forsøkte å bygge opp et press ved å legge en pakke på bordet og erklære at den kan utgjøre en samlet avtale - med mindre noen hadde innsigelser.

Taktikken er velkjent på EUs toppmøter, men i stedet benyttet alle anledningen til å gjenta lange lister av innsigelser mot forfatningsprosjektet.

Da lunsjen lakket mot slutten, var det tegnet et bilde av kaos. Berlusconi innrømmet at han ikke visste hva han skulle si, og så prøvde han å bryte isen:

— La oss snakke om kvinner! Gerhard, du må kunne fortelle oss noen historier. Du har jo hatt fire ...

En som var til stede forteller at Berlusconis morsomhet utløste en isende reaksjon fra den tyske kansleren, Gerhard Schröder, som likte seg at noen var morsomme på hans bekostning fordi han har vært gift fire ganger.

Finlands president, Tarja Halonen, satte heller ikke pris på bemerkningen.

Helikoptervitsen

Så gikk Berlusconi videre med å fortelle en vits: Historien handlet om at Berlusconi en dag fløy i helikopter sammen med sønnen sin og fikk øye på en demonstrasjon nede på jorden.

- Se! Det er meg, de demonstrerer imot. Kanskje skulle jeg kaste ut en 1000-euroseddel ned til dem. Så ville det i det minste være én mann som er glad. - Du skulle heller kaste ut ti 100-eurosedler, svarer Berlusconis sønn. Så vil det være ti som er glade. - Det er bedre å kaste ut Berlusconi av vinduet, sier helikopterets pilot. Det ville gjøre alle glade! Få var imponert over hans evne til å lede lunsjmøtet.

— Silvio, jeg trodde i det minste du kunne arrangere et måltid, sa Schröder, ifølge tyske kilder.

Fra det tidspunkt var forhandlingene omkring det store bordet avbrutt, så den såkalte skriftestolsprosedyren kunne gå i gang. Berlusconi innkalte alle til møter hver for seg. Meningen med EUs skriftestol er gjerne å møtes under fire øyne, men Berlusconi tok imot flankert av sin utenriksminister og en håndfull embetsmenn. Resultatet ble at alle møtte opp i samme formasjon, og kanskje var det enda en grunn til at alle sto fast på sine standpunkter.

Klar feilvurdering

Som kvelden skred frem og silende regn pisket mot møtebygningens polerte granitt, ble det klart at Berlusconi nok kunne by på italiensk tricolore-is i sin skriftestol, men han hadde ingen plan for å løse den gordiske knute i forhandlingene.

Bortimot midnatt var det danskenes tur, og de opplevde en famlende Berlusconi. Han snakket om at Danmark sammen med andre land kunne hjelpe formannskapet med å få en avtale i hus - men italieneren var ute av stand til å konkretisere hvilken form for hjelp han egentlig kunne tenke seg.

Neste morgen tok danskene selv affære. Statsminister Anders Fogh Rasmussen møtte Polens regjeringssjef, Leszek Miller, og Spanias José María Aznar. De to lederne utgjorde den største hindringen for en avtale, fordi de satte seg imot et forslag om nye stemmeregler som ville ha svekket deres maktstilling i EU.

Fogh forlot møtene med et inntrykk av at polakken kun ha vist et «steinansikt». Miller forklarte at det var umulig for ham å flytte seg, fordi den hjemlige motstand var for stor. Til gjengjeld trodde den danske delegasjonen på at Aznar var til å snakke med.

De danske forhåpninger ble imidlertid innhentet av virkeligheten. Berlusconi møtte lørdag morgen Schröder og Frankrikes president, Jacques Chirac. Italieneren foreslo en avtale som gikk ut på å bevare stemmereglene fra Nice-traktaten og rette litt opp på de urettferdige stemmefordelingene. Forslaget var en klar feilvurdering av hva Frankrike og Tyskland kunne akseptere.

Absurd forestilling

Chirac og Schröder hadde kommet til Brussel for å legge Nice-traktaten i graven, og ingen av dem kunne akseptere løsninger på det grunnlag. De forlot møtene med Berlusconi med en overbevisning om at det var slutt. Franskmennene begynte å spre rykter om at de hadde pakket kofferten.

Schröder prøvde en siste gang å snakke med Leszek Miller.

— Leszek, kan du bevege deg? spurte den tyske kansleren.

Miller svarte ganske kort: «Nei».

Den polske regjeringssjefen mente selv at forhandlingene kunne fortsette, men Schröder og Chirac hadde fått nok. De holdt et møte med Berlusconi og Storbritannias statsminister Tony Blair, og her ble de fire enige om å avslutte Brussel-toppmøtet uten en avtale.

Det manglet kun å holde en siste lunsj, igjen omkring det store bordet i 5. etasje.

Forestillingen var nærmest absurd. Berlusconi snakket i tre kvarter og la vekt på at det var inngått en storslått avtale om plasseringen av en rekke EU-agenturer i de nåværende medlemsland. De kommende medlemmer fra Sentral- og Øst-Europa måtte stilltiende akseptere at de gamle medlemmene delte byttet mellom seg.

«Ærefull suksess»

Berlusconi takket alle for deres innsats og ekspederte EUs store fremtidsplan, forfatningen, videre til det kommende irske formannskap. En etter en roste EU-lederne Berlusconi for hans håndtering av formannskapet, men det var ingen debatt om den krisen som toppmøtets sammenbrudd utløste.

— Det var utelukkende diplomatiske høflighetsfraser, og så sa nesten alle at de etterpå skulle gå ut og si til pressen at det slett ikke var noen krise, forteller en diplomat.

Om tre måneder møtes EU-lederne igjen i Brussel, når det irske formannskap skal presentere en plan for at komme videre med forhandlingene.

— Vi må håpe de finner igjen den europeiske ånd, sier en diplomat.

Etter toppmøtet karakteriserte Berlusconi sitt eget formannskap som en «ærefull suksess», men den liberale gruppelederen Graham Watson, var ikke enig:

Hvis dette var en ærefull suksess, vil jeg veldig gjerne høre Deres definisjon på et nederlag.