I november i år innledet Universitetet i Uppsala en gransking av Eva Lundgrens forskning på overgrep mot kvinner og barn. Bakgrunnen var uttalelser Lundgren kom med i den omdiskuterte reportasjen «Könskriget» på svensk TV i mai. Der hevdet hun blant annet at hun har intervjuet hundrevis av mennesker som har vært utsatt for rituelle overgrep i Sverige og Norge, og blant annet kjente til satanistiske barnedrap.

Lundgren trakk senere påstandene tilbake. Men etter reportasjen mottok universitetet en rekke kritiske innlegg fra både allmennheten og forskere. Det ble derfor besluttet å undersøke Lundgrens forskningsmetoder nærmere, og en kommisjon bestående av akademikere fra flere universiteter ble nedsatt.

Torsdag ble granskingen avsluttet. Ifølge Uppsala universitet finnes det ikke grunn til å anklage Lundgren for å fabrikkere forskningsresultater.

Lettet

Eva Lundgren er lettet over frikjennelsen.

— Det føles veldig, veldig bra. Det er første gang på et halvår at jeg kan puste ut, sier hun til Svenska Dagbladets nettutgave.

— Jeg har ventet på denne dagen. Jeg hadde blitt skuffet om jeg ikke var blitt frikjent, men dette er en viktig dag for meg, sier Lundgren.

Samtidig tror hun ikke at hennes heder som forsker er fullt ut gjenopprettet.

— Nei, men dette er det første skrittet. I granskningen står det at Uppsala universitet nå skal foreta omsorgsfulle beslutninger for å gjenopprette min forskningsheder, det er en stor belastning for forskere når slikt som dette skjer. Men det kommer til å ta tid, understreker hun.

Får kritikk Men forskerne i granskingskommisjonen retter samtidig hard kritikk mot Lundgrens forskning.

— Vi har identifisert flere alvorlige problemer, sier professor i idéhistorie Margareta Hallberg ved Göteborgs universitet, som har ledet undersøkelsen.

Blant annet savnes faktagrunnlag for empiriske påstander, mangel på alternative tolkninger og generaliseringer på tynt grunnlag, mener Hallberg.

— Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten i Lundgrens forskning, skriver Hallberg i sluttrapporten.

Selve granskingen er også møtt med kritikk. I et åpent brev til universitetsledelsen spurte ti sosiologiprofessorer hva det egentlig var Lundgren var anklaget for. Eva Lundgren selv har klaget til den svenske sivilombudsmannen over at anklageren ikke er navngitt, at saken ikke er gitt anonymitet og at hun selv aldri fikk møte universitetsledelsen.

Kontroversiell

Eva Lundgren, som er norsk, tok hovedfag i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og vakte storm med boka «I herrens vold», som kom i 1985. Senere havnet hun på kollisjonskurs med både universitetsledelsen og kollegene, og i 1989 flyttet hun til Sverige og til jobb som dosent ved universitetet i Uppsala. Der fikk hun senere opprettet en egen avdeling for samfunnsvitenskapelig kjønnsforskning, med seg selv som eneste fast ansatte, ifølge Dagens Næringsliv.

Lundgren står også bak forskningsrapporten «Slagen dam» om menns vold mot kvinner. Der heter det at nærmere halvparten, 46 prosent, av alle kvinner blir utsatt for vold eller trusler fra menn. Også denne rapporten blir kritisert av granskingskommisjonen.

– Lundgren hevder at de har avlivet myten om at volden mot kvinner kan knyttes til særskilte grupper av menn. Men analysen som leder til konklusjonen har flere svakheter. En realanalyse av de samme dataene viser at konklusjonen burde være den stikk motsatte, heter det i kommisjonens rapport.

ØRJAN DEISZ