— Fedmeepidemien er i ferd med å bli et alvorlig helseproblem. Å spise mindre og løpe mer, er en strategi med begrenset effekt, mener professor og spesialist i allmennmedisin Kirsti Malterud, Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Tidligere i år offentliggjorde hun en undersøkelse som viser at en av fem nordmenn er fete. Torsdag denne uken holder hun foredrag om overvekt på Folkehelsedagen 2007, som arrangeres av sterke forskermiljøer innen folkehelse i Bergen..

Biologien jobber imot

— Folkekulturen og helsevesenet snakker som om fedmeepidemien kan løses hvis bare den enkelte tar seg sammen og blir et bedre menneske. Holdningen er at overvektige er svake sjeler uten kontroll. Så enkelt er det ikke, sier Malterud.

Hun viser til at nyere biologisk forskning i stadig større grad viser at overvekt, og ikke minst det å redusere vekten, er komplisert.

Kunnskap om genetisk sårbarhet, og at noen ganske enkelt har lettere for å legge på seg enn andre, er godt kjent. I tillegg kan en rekke medisiner føre til vektøkning

— Men det er også slik at hvis du først er blitt overvektig, så gjør kroppen hva den kan for å opprettholde vekten. Alle dem som vil slanke seg har en tøff motstander i fysiologien. Kroppen gir deg sultfølelse for å holde vekten og motarbeide vekttap, forklarer Malterud.

Hun mener både fagfolk og samfunnet generelt må slutte å gi overvektige en følelse av selvforakt og skam.

— Overvekt er ikke nødvendigvis uttrykk for svakhet. Kulturelle holdninger til overvektige er grovt urettferdige. Det fremstilles ofte som om den enkelte har et fritt valg når det gjelder vekt. Det er en forenkling som bare gir sten til byrden, sier Malterud.

Trening avgjørende

— Men det er vel ingen tvil om at overvekt er helseskadelig?

— Man må skille mellom kosmetisk overvekt og sykelig fedme. Fedme er helseskadelig, særlig for dem som har tilleggssykdommer som diabetes eller hjertesykdom. Overvekten kan føre til lav fysisk aktivitet, og kanskje er det dette som er farligst for helsen, ikke nødvendigvis overvekten i seg selv, sier Malterud.

Men fysisk aktivitet kan kompensere for noen kilo ekstra ved moderat overvekt, og en varig vektreduksjon på fem til 10 prosent vil gi stor helsemessig gevinst.

Hun legger til at når man da ser at overvektige vegrer seg mot å trene fordi de føler seg beglodd og annerledes, så viser det nødvendigheten av en holdningsendring.

— Vi må vekk fra individuelt moralistisk nivå og over på et samfunnsansvar når det gjelder bekjempelse av sykdom relatert til fedme. Det må bli lettere å bevege seg til daglig. Det er faktisk ikke så mye som skal til, en halvtime hver dag der du blir svett eller andpusten kan være nok, sier professor Kirsti Malterud.