— Nå må de emosjonelle behovene til småbarna prioriteres i barnehagesatsingen, sier forsker May Britt Drugli.

Barn som er under to år har et unormalt høyt stressnivå når de er i barnehagen. Dette viser målinger av nivået på stresshormonet cortisol i barnas kropp, som viser seg å være jevnt høyt gjennom hele dagen, skriver adressa.no.

Det normale er at cortisolnivået er på sitt høyeste når man står opp om morgenen og synker utover dagen mot det laveste rett før man legger seg.

«Svært slitne»

Dette viser forskning analysert av May Britt Drugli i hennes nye bok «Liten i barnehagen», som handler om kvaliteten i barnehagenes arbeid med de yngste barna. Drugli er førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Midt-Norge ved NTNU.

Hun har gjennomført en studie blant 41 foreldre og 35 barnehageansatte fra Trondheim om hvordan de minste barna påvirkes av å være heltid i barnehagen. Halvparten av foreldrene oppgir at barna deres er «svært slitne» etter en dag i barnehagen. På slutten av uka er barna ekstra slitne.

To tredeler av de barnehageansatte forteller at de minste barna blir «svært slitne» på slutten av dagen. Og selv om foreldrene prøver å kompensere for aktive dager i barnehagen med å ta det rolig på ettermiddagene, klarer de ikke å forhindre at barna blir ekstra slitne på slutten av uka.

Krevende for de små

— Det er per definisjon fryktelig krevende for et lite barn å være en hel dag i barnehagen. Det som er spesielt belastende for dem er høyt tempo, høyt lydnivå, store grupper og for eksempel å oppleve situasjoner der de ikke blir trøstet slik de trenger, sier forskeren.

Innføringen av rett til barnehageplass og den omfattende barnehageutbyggingen de siste årene, hvor Trondheim har vært en foregangskommune, har sørget for at nær 80 prosent av alle norske barn mellom ett og to år går i barnehage.

— Kvantitet har vært i fokus. Plutselig sitter vi her med masse ettåringer i store barnehager uten å ha rukket å tenke oss om, sier Drugli.

— Jeg ønsker ikke å gi foreldre dårlig samvittighet for å plassere barna i barnehage. Slik er samfunnet nå. Spørsmålet er ikke om vi skal ha barnehager for de minste eller ikke, men hvordan vi skal sørge for at tilbudet blir godt nok for dem. Nå må spørsmålet om kvalitet komme inn i debatten, sier forskeren.

Nedprioritert

Hun mener utviklingen av barnehagetilbudet har vært mest tilpasset de største barna, og at de yngste barnas behov er blitt nedprioritert.

— Det er stor forskjell på en ettåring og en treåring. Mens treåringer har språk og kan uttrykke behovene sine, er en ettåring avhengig av voksne som tolker og forstår dem. De minste trenger de voksnes sensitivitet på en helt annen måte.

Ettåringene trenger ikke først og fremst stimulering, men tid, ro, varme og sensitivitet.

— For de minste er ikke det viktigste at de har klatrevegg, vannrom og alfabetet på veggen, men at de har sensitive voksne som ligger på golvet sammen med dem og peker og snakker, sier Drugli.

Hun forteller at barnehagens kvalitet er det som betyr mest for om det å være i barnehagen er positivt eller negativt for barna. Og det som i størst grad avgjør kvaliteten er hvor gode relasjonene mellom barna og de voksne i barnehagen er.

Sensitivitet

Men jo flere barn de barnehageansatte må ta hånd om, jo vanskeligere blir det for de voksne å være sensitive overfor barnas emosjonelle behov.

— Forskning viser at sensitiviteten dropper som et lodd hvis man alene har mer enn tre barn å ta seg av.

Små barn kan likevel ha det godt i store barnehager, men utfordringene her er større.

— Det er ikke slik at de små barna «må» bli stresset av å være i barnehagen, sier forskeren, som viser til at barna blir mindre slitne når dagene er kortere, gruppene er mindre, aldersblandingen er mindre og dagene er roligere.

Drugli mener de spesielle emosjonelle behovene til småbarna må løftes fram i diskusjonen rundt hvilke barnehager vi ønsker å ha, for å sikre dem en god barnehagehverdag.

— Småbarnspedagogene bør få høyere status, og barnehageansatte må bevisstgjøres på relasjonsbygging. Barnehagene bør være bevisste når de setter sammen voksenteam; ikke alle egner seg til å jobbe med de minste.

En nøkkel er god kommunikasjon mellom foreldre og ansatte.

— De barnehageansatte fungerer som vikarer for barnas foreldre i den delen av døgnet hvor foreldrene selv ikke kan ta hånd om dem. Barnehagen og foreldre må snakke sammen om hvordan dagen har vært. Hvis det har vært en ekstra stimulerende dag i barnehagen, kan foreldrene unngå for mye stimuli på ettermiddagen, slik at dagen som helhet blir til å leve med for de små.

Synspunkter på saken? Si din mening her.