Kvinnen er funnet skyldig i falsk anmeldelse, falsk forklaring og i å ha pådratt en annen person en uriktig siktelse etter at tre menn ble pågrepet for forholdet i august.

En 31 år gammel student er dømt til åtte måneders fengsel for medvirkning.

Begge får trukket fra den tiden de allerede har sittet i varetekt. For kvinnen er dette 63 dager, for studenten 20 dager. 31-åringen anket dommen på stedet, kvinnen tok betenkningstid.

Dukket opp på krisesenter

Det hele begynte da den 27 år gamle kvinnen dukket opp på Oslo krisesenter i februar i år. Hun forklarte at hun i Egypt hadde møtt en mann med norsk fornavn. Han hadde gitt henne en Fanta med bedøvelsesmiddel. Deretter ble hun fraktet til Norge, der hun i tre uker ble holdt fanget og voldtatt.

Oslo politidistrikt og Oslo krisesenter tok saken alvorlig. Det ble satt i gang etterforskning, og i midten av august ble tre personer pågrepet for forholdet.

Oslo tingrett mente bevisene mot dem ikke holdt til varetektsfengsling, men gikk med på å holde de tre personene inntil Borgarting lagmannsrett fikk vurdert saken. Før saken kom så langt, raknet imidlertid hele historien.

Fant kvinnens pass

For hjemme hos en av de pågrepne, 31 åringen som er dømt til medvirkning, fant politiet 27-åringens pass.

Det viste seg at hun ikke var fra krigsherjede Sudan, slik hun selv hevdet, men fra Kenya. Politiet fant også flere stempler og maler brukt til å lage falske dokumenter i forbindelse med asyl— og oppholdssøknader.

Konfrontert med politiets funn, innrømmet kvinnen at hun ikke var smugleroffer. Hun hadde vært au-pair i Norge i tre år, og hadde fått beskjed fra UD om at oppholdstillatelsen var utløpt.

Retten mener kvinnen historien ble diktet opp for at hun skulle få bli i Norge.

– Gjør det vanskelig å bistå ofre

I dommen skriver retten at de gjentatte falske forklaringene førte til et omfattende etterforskningsarbeid for politiet.

– Slike falske anmeldelser gjør arbeidet med å bistå ofre for menneskehandel vanskeligere, heter det videre.

Retten legger til grunn at hun ikke hadde noe positivt ønske om å ramme uskyldige personer, og at hennes handlinger antas å skyldes desperasjon over risikoen for en mulig utvisning.