Ekspertene tror at såkalt stamcelleforskning på sikt kan føre frem til metoder som helbreder sykdommer som kreft, AIDS, diabetes, slag, Parkinson og Alzheimer. Det blir sett på som et kvantesprang innen medisinsk forskning. I land som Sverige, Finland, England og USA er det fritt frem for å bruke befruktete egg, som blir beskrevet som det beste materialet til stamcelleforskning.

— Sjansen for at der er ny kunnskap skjult i de tidligste cellene, er rimelig stor. All kreft skyldes for eksempel endringer i arvematerialet. I befruktete egg og celler fra de tidligste fosterstadier, vil det høyst sannsynlig skjule seg en kunnskap som kan bli nyttig, og som det kan være vanskelig å få tak i med andre metoder. Det trenger man ikke være en stor spåmann for å se, sier professor Stener Kvinnsland. Han er viseadministrerende direktør i Helse Bergen og professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen.

Det godes fiende

Bioteknologiloven fra 1994 er nå oppe til revidering. Helsedepartementet har lagt frem sitt forslag til ny lov, og saken er til behandling i Stortinget i disse dager. I begynnelsen av november skal Sosialkomiteen gi sin innstilling.

Helsedepartementet foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om forbud mot forskning på befruktete egg. Det opplyser ekspedisjonssjef Kari Sønderland i Helserettsavdelingen i Helsedepartementet til Bergens Tidende.

— Det ideelle blir det godes fiende i denne saken, mener Kvinnsland. Han mener verden er en helt annen nå enn da det første forbudet ble vedtatt.

— Ære være bioteknologiloven. Den er et redelig forsøk på å holde nødvendig orden på dette. Men spørsmålet er hvilket nivå vi skal legge oss på, sier kreftforskeren. Han mener også det er et etisk problem å ignorere tapte muligheter.

Norge - et svart hull

Professor Kvinnsland hevder norske kreftforskere er blant de ledende i verden. Han frykter at vårt land blir et svart hull hvis forslagene til ny bioteknologilov går gjennom.

Ved Haukeland universitetssykehus ble milliardbygget for biologiske basalfag åpnet nå i høst. Bygget er et av landets to mest avanserte. Forholdene ligger til rette. Men mulighetene for gjennombrudd i for eksempel kreftforskningen, kan bli avgrenset av politiske beslutninger.

— Her er mange som ønsker seg denne muligheten for å skaffe seg nye kunnskaper, sier Kvinnsland. Konsekvensen kan bli at forskerne flykter til utlandet.

Strutsepolitikk

Kvinnsland definerer begrepet stamcelle som en celle som har de egenskapene at den kan gi opphav til vev og organer. Det befruktete egget er selve opphavet, og derfor er celler fra de tidligste stadiene best egnet til å forske på, forklarer han.

Blir forslaget til ny bioteknologilov vedtatt i Stortinget, må norske forskere nøye seg med å bruke det nest beste materialet. Det kan være stamceller fra nyfødte i navlestrengsblod. Eller det kan være aborterte fostre, som Transplantasjonsloven på strenge vilkår gir lov til å forske på.

En nemnd som har jobbet med de etiske spørsmålene ved bioteknologi, Bioteknologinemnda, konkluderer med at det er etisk forsvarlig å tillate bruk av overflødige befruktete egg til stamcelleforskning. Men regjeringen valgte ikke å høre på deres råd. Kvinnsland har inntrykk av at den politiske vinden blåser i retning forbud.

— Dette er strutsepolitikk, mener han.