1990: Fremtiden for Sharda (4) fra fjellbygden Bharate i Nepal ser mørk ut. Hun har polio og er ute av stand til å gå. Krabbende rundt på alle fire prøver hun å hjelpe moren så godt hun kan.

Storesøster Shova bærer Sharda på ryggen ned den stupbratte stien til jenteskolen som nettopp er blitt bygget av Redd Barna. Veslejenten lærer å lese og skrive sammen med de store. Føttene hennes blir operert på sykehus, hun får støtteskinner og sko og lærer å gå.

Møter elever i Bergen

— Uten utdannelsen ville det vært et liv i mørke, uten håp. Jeg har fått et liv med mening, sier Sharda Parajuli.

Jenten fra Nepal er blitt 17 år, og sitter smilende og forteller hvor flott der er å gå på skole. Nå er hun kommet til Norge for å delta på Redd Barnas TV-aksjon søndag. I dag møter hun skoleelever i Bergen for å fortelle om livet sitt.

I den avsidesliggende landsbyen ble funksjonshemninger sett på som straff for synder begått i et tidligere liv. Som funksjonshemmet jente hadde hun få muligheter.

Flyttet hjemmefra

I 1990 åpnet jenteskolen som lå 10 minutter å gå fra hjemmet deres. Storesøster Shova tok henne med, og på gulvet mens hun ventet på søsteren lærte Sharda seg å lese og skrive. På et sykehus i Katmandu fikk hun operert føttene, fikk støtteskinner, sko og krykker. Som syvåring begynte hun selv på skolen. På skoleveien storesøster klarte på 10 minutter, brukte Sharda en time.

Funksjonshemningen stopper henne ikke lenger. I dag bor 17-åringen på internat, går på videregående skole og klarer seg selv. 17-åringen er glad i litteratur. Hun skriver dikt, og har deltatt i en diktkonkurranse. Synger gjør hun også.

- Kjedelig på skolen?

Før hun kom til Bergen har Sharda besøkt skoler i Tromsø og Trondheim. Her har hun fortalt om hvordan det er å være ung i Nepal, og hvor viktig det er å få utdannelse i et av verdens fattigste land. 17-åringen er forundret over norske ungdommers holdninger til skolen.

— Jeg spurte hva som var mest interessant, og mange sa at skolen var kjedelig, sier hun og rister på hodet.

Bare 26 prosent av jentene i Nepal kan lese og skrive. Mange får ikke muligheten til utdannelse fordi de må jobbe for å forsørge familien. Bøker og skrivesaker er dyrt. Sharda er en av de heldige, hun har fått stipend. Hun savner moren og søsteren hjemme i landsbyen med utsikt mot Himalaya. Men om noen år er hun tilbake, som lærer.

— Jeg vil hjem til landsbyen min for å undervise, jeg ønsker å gi noe tilbake. En lærer er en utrolig viktig person for samfunnet. Jeg vil at barna skal tenke positive tanker og forstå at skolegang gir dem mange muligheter, sier Sharda.

I NORGE: Sharda er blitt 17 år, og er i Norge for å fortelle hvor viktig utdannelse er i fattige Nepal. Hun er forundret over norske ungdommer som mener skolen er kjedelig.<p/>FOTO: TOR HØVIK
4 ÅR GAMMEL: Sharda krabbet rundt på alle fire, ute av stand til å gå på grunn av polio. Som funksjonshemmet hadde hun få muligheter. <p/> FOTO: REDD BARNA
11 ÅR GAMMEL: Redd Barna setter i gang undervisning i landsbyen hennes i Nepal. Sharda får operert beina og lærer å gå med krykker. Hun har allerede bestemt seg for å bli lærer. <p/> FOTO: REDD BARNA