TERJE VALESTRAND HÅVARD BJELLAND (foto)

Dronning Sonja gråt åpenlyst da hun kondolerte Helbergs enke, Ragnhild, ved utgangen fra Vestre Aker kirke.

Gjennom mange år har dronningen og fjellkongen vandret sammen i norsk natur. Ofte sammen med Danmarks dronning Margrethe, som i går hadde valgt å sende krans til bisettelsen. Hadde hun kunnet, ville hun sikkert tatt også denne turen selv.

Farvel med en legende

Men Sonja tok seg av den kongelige markeringen, og oppå kisten lå flere av Claus Helbergs ordener og utmerkelser fra det offisielle Norge, og utlandet.

Regjeringen var også representert, ved miljøvernminister Børge Brende, som jo er Fjellenes statsråd, om man kan si det slik. Den britiske ambassadøren til Norge, og ambassadens militærattache, var også i kirken. Det skyldes nok den nære tilknytningen mellom våre to land som ble knyttet nettopp under krigen, der Helberg var en høyt dekorert sabotør, mest kjent for Vemork-aksjonen i 1942-43.

Ellers var kirken fylt til siste benkerad av så vel gamle motstandsfolk fra krigen, som litt yngre vandrere fra Helbergs 65 års lange virke for Den norske Turistforening.

Og hva var vel mer naturlig enn at seremonien ble innledet med Edvard Griegs Ved Rondane .

Da fløy tankene lett til et annet fjellmassiv, Hardangervidda, der Claus Helberg utførte sine mest berømte bragder. Både før og etter sprengningen av tungtvannfabrikken ved Rjukan.

Det siste møtet

Det var her BT møtte legenden nøyaktig to uker før han ble bisatt. Vi var de siste pressefolkene som fikk snakke med ham, før sykdommen rammet så hardt og han måtte innlegges på sykehuset der i sin fødeby.

Onsdag 26. februar spiste vi frokost med Claus Helberg på Rjukan Turisthytte. Det var i forbindelse med 60-årsjubileet for aksjonen og BBCs produksjon av tre programmer om tungtvannet.

Helberg ruslet rundt i sine skaller der i spisesalen, og spurte oss flere ganger om dette:

— Blir ungdommen i dag undervist nok om krigen? Vet de hva krigen handlet om, og hvorfor vi kjempet som vi gjorde?

Den gamle helten var slett ikke så sikker på det, selv om vi understreket at i skolen er krigen en vesentlig del av historieopplæringen.

Ikke ante vi da at vi snart skulle oppleve at dette spill levende kapitlet i vår historie snart skulle lukkes for vår samtid. For godt.

Men alt på ettermiddagen denne dagen merket vi at Helberg var sliten, og vi burde vel skjønt han var syk De fire andre tungtvannsabotørene, BBC og BT måtte vente lenge før han kom ut til en fotoseanse utenfor turisthytten. Han måtte hvile litt først.

— Det er vel siste gang vi møtes her oppe alle fem, var det en av dem som sa.

Han skulle få så sørgelig rett.

Og ved bisettelsen i går var det to av Helbergs gamle venner og kamerater fra krigsopreasjonene som talte ved båren: Jens A Poulsson, rjukangutt han også, som ledet Operasjon Gunnerside natt til 28 april 1943. Og Joachim Rønneberg som hilste fra resten av Lingeklubben.

— Claus er kommet til den siste rasteplassen nå, sa Rønneberg.

Da klarte ikke dronning Sonja å holde tilbake tårene.

Ikke hun heller.

STERKE FØLELSER: Dronning Sonja gråt åpenlyst da hun kondolerte Helbergs enke, Ragnhild. Til høyre Jens A. Poulsson som var med på Vemorkaksjonen og som holdt tale i begravelsen i går.

MANGE ORDENER: Oppå kisten lå flere av Claus Helbergs ordener og utmerkelser fra det offisielle Norge, og utlandet.