2000 mennesker jobbet i Nera-konsernet under selskapets storhetstid. Nå er kompetansebedriften på Kokstad overtatt av israelske Ceragon og bare en tidel av de ansatte fra selskapets glanstid er tilbake. Ingeniør Olav Lønne (74) har vært med på eventyret. Han har jobbet i Nera i 42 år og forvalter nå bedriftens kjente og ukjente historie i Nera Museum.

Lønnes «baby»

Vi står i en svær hall og Lønne går energisk mot en satelittdisk på gulvet. Noen meter fra henger det en tegnet målskive hvor utstyr blir testet. Etter at de fastmonterte betongplattformene ble skiftet ut med bevegelige, trengte oljebransjen et system som kunne treffe med radiolinjene selv i høye bølger. De skulle virke over lange avstander og samtidig sende og motta signaler.

— Helt umulig, ble det sagt. Men ting er bare umulig til noen finner en annen måte å gjøre det på, sier Lønne med et lurt smil.

Han fant løsningen og en såkalt Point Link ble satt i testing og produksjon. Lønne er med rette stolt av sin «baby». I mange år nå har dette satelittsystemet sikret kommunikasjonslinjene fra skip og oljeinstallasjoner verden over.

Verdensledende i broadcasting

Nera var også først i verden med å lage systemet som gjorde automatisk oppkobling av mobile digitale satelittlinker mulig i nyhetsoverføringer for tv.

De laget den første på oppdrag for TV 2, også kalt Bjarne-linken etter avdøde Bjarne Berg. Nera laget også senere satelitt-biler for flere norske og utenlandske TV-stasjoner.

All utvikling og produksjon ble gjort i Bergen.

Deler til amerikanske F16 -fly

Nera Museum er nå i rommet som huset utvikling og produksjon av komponenter til amerikanske F-16 fly. Kun et fåtall personer med sikkerhetsklarering hadde adgang, Lønne var en av dem.

— Vi laget radaren og ulike komponenter til flyene og alt ble produsert her i Bergen. Hver eneste skrue ble frest her og nå er det ingenting igjen, sier Lønne.

Amerikanerne var så fornøyd at F-16-delene ble produsert hos Nera i over ti år etter at kontrakten for gjenkjøpsavtale var gått ut.

Bak jernteppet

Lønne hadde kone og barn med til Bulgaria i tre år på begynnelsen av 1970-tallet. Hele Østblokken skulle få bygges ut og få kommunikasjon som i Vesten.

— Det viktigste for næringslivet er kommunikasjon. Bulgaria klarte ikke å utvikle det selv, og visste at de ville bli akterutseilt, sier Lønne.

Han minnes tøffe tider bak jernteppet der ikke alle krefter var interessert i fremskrittene med ny teknologi.

— Det var en tøff jobb. Der var mange hindringer og mye byråkrati. Jeg lærte en ting: tålmodighet. Det å stå i kø. Vi levde to liv, ute på jobb eller skole og hjemme. Vi ville aldri klart det uten å ha lært oss det lokale språket, sier Lønne.

De var 4-5 mann fra Nera som leverte fabrikk, maskiner og know-how til bulgarerne og bygget ut landet med 135 radiolinje-stasjoner.

I mer enn 40 år har han vært med å bygge radiolinjer i inn- og utland og deltatt i utallige prosjekter der nye løsninger skulle utvikles. Han har levd historien og ikke alt har vært like godt kjent. En flygeide førte til produksjon av Neras egen grammofonspiller, en populær liten sak der 10 små vinylplater kunne stackes samtidig.

Det hemmelige rommet

Lønne tar oss med inn i det han kaller «det hemmelige rommet». Her står

ECM’en, Elektronisk krigføring eller Electronic Counter Measure som er overvåkingsutstyr som Neras folk har utviklet og solgt til Nato og ulike lands sjøforsvar.

— Når ubåten skal opp fra dypet er det bare en ting som teller. Hvordan skal vi unngå å bli sett av fienden, sier Lønne.

En antenne festet i snorkelen vil kunne avsløre om noen kan få ubåten inn på radaren. I så fall kan den bare dykke igjen, ellers vet de at det er trygt å komme opp til overflaten.

— Dette utstyret er utviklet i samarbeid med Haakonsvern og levert alle ubåter og fregatter i den norske marinen, sier Lønne.

Glemmer aldri

Transistorens inntog gjorde inntrykk på Lønne. Tiden med svære skap som avgav mye varme, og krevde mye energi til store kjøleanlegg var over. Alt ble billigere og i mindre dimensjoner.

— Det var mye mystikk rundt transistoren og ingen visste hva det var. Vi sendte folk på kurs i USA for å finne det ut, sier Lønne.

Men det som har gjort aller størst inntrykk på Lønne var ikke en teknisk nyvinning, men tapet av en avholdt kollega og sjef. En morgen ble alle kalt sammen og mottok beskjeden om at sjefen var skutt og drept på forretningsreisen til Afrika. Direktøren, salgssjefen og deres ektefeller hadde vært i en ministermiddag og ble forsøkt stoppet av landeveisrøvere på veien hjem. Et skudd ble avfyrt da bilen ikke stoppet. Direktøren ble truffet og døde en time senere.

— Han var en meget kompetent mann og et flott menneske, sier Lønne.

Veiskillet

Siden januar har 50-70 ansatte sluttet og mange av dem har mistet troen på Neras fremtid.

— Vi har en meget kompetent utviklingsavdeling, men det er vanskelig å vite. Jeg håper at Nera overlever meg og ikke omvendt, sier Lønne.

Tiden vil vise om eventyret tar en ny positiv retning under Ceragon. 200 ingeniører og sivilingeniører jobber fortsatt på Kokstad med videreutvikling av radiolinjeutstyr. Kanskje får de en ny opptur, men Neras tid er forbi.