Inne i den luftavkjølte forhandlingssalen krangler delegater fra 190 land om detaljer og formuleringer i sluttdokumentet fra Bali. I et telt på utsiden maler FNs generalsekretær og andre topper i organisasjonen et helsvart bilde av klodens fremtid – hvis ikke verdens ledere tar radikale grep her og nå.

Gapet mellom den realpolitiske dragkampen som pågår i møterommene på Bali og klimakrisens realiteter, slik den i går ble beskrevet av FN-sjefen Ban Ki-moon, er kolossal.

– Det vitenskapelige samfunn har talt med én stemme. Verden er i ferd med å havne i en desperat situasjon, sa generalsekretæren i et klamt telt, smekkfullt av delegater, aktivister og journalister.

BAN KI-MOON appellerte til ministerne som i dag ankommer Bali om å la FNs klimapanels konklusjoner og anbefalinger være grunnlaget for forhandlingsmandatet som Bali-møtet skal vedta. Det innebærer at det såkalte togradersmålet skal ligge i bunn. Og for å oppnå det, må utslippene reduseres med 25-40 prosent i de rike landene innen 2020. Hvis ikke, vil verden stå overfor farlig og irreversibel global oppvarming, ifølge FNs klimapanel.

Så langt har en rekke land valgt å vende det døve øret til de klare rådene fra klimaforskere og FNs generalsekretær. USA vil ikke ha konkrete måltall fra Bali-møtet fordi det vil foregripe forhandlingene som skal pågå frem til Københavnmøtet i 2009. Kina, India og Saudi-Arabia er også skeptisk, mens viktige land som Japan og Canada sitter på gjerdet i påvente av hva amerikanerne foretar seg. Klimapolitikk handler også om økonomi og hva handelskonkurrentene velger å gjøre.

I GÅR AVDRAMATISERTE Yvo de Boer, lederen for FNs klimasekretariat, rapporter om at 25-40-prosentmålsettingen er fjernet fra utkastet til sluttdokument. Samtidig påpeker han at dette målet skal være en rettesnor for forhandlingene, ikke en konkret, bindende avtale.

Håpet er at forhandlingene om en ny avtale skal sluttføres innen klimakonferansen i København i 2009. Dermed kan den tre i kraft før Kyotoavtalen utløper i 2012.

– En tidsfrist er helt avgjørende, ellers risikerer vi at disse forhandlingene bare drar ut i det uendelige, sier Yvo de Boer.

Hvis landene ikke makter å samle seg om en offensiv etterfølger til Kyoto-protokollen, vil verden stå overfor den største trusselen mot verdensøkonomien noensinne, ifølge Sir Nicholas Stern. Den tidligere sjeføkonomien i Verdensbanken deltok også i paneldebatten sammen med FNs generalsekretær.

Stern mener rettferdighetsprinsippet tilsier at verdens rike land må kutte 80 prosent av utslippene innen 2050.

HOVEDFORFATTEREN bak årets rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP), Kevin Watkins, brukte sterke ord om utfordringen verdens ledere må løse.

– Mislykkes vi nå, vil det være det største politiske, etiske og moralske feilgrep i den nyere verdenshistorien, var hans klare budskap.